Den nye discoen del 3:
Todd Terje

Intervju av Per Christian Frankplads for Musikkpraksis, 2011:

Kjært barn har mange navn, og elektronisk dansemusikk fra Oslo har blitt kalt både Oslo-disco, space disco, nu-disco og progressiv disco. Musikken er langt i fra disco à la "YMCA", og har i en del år vært livsførsel og inntektskilde for et knippe produsenter. Vi har gått i dybden med noen av dem.

I sentrum av Oslo holder en rekke av produsentene innen sjangeren til, og vi har besøkt tre av de sentrale: diskJokke, Todd Terje og Rune Lindbæk. Alle jobber hardt og kontinuerlig, reiser verden rundt som DJ'er, og holder seg svært opptatte med produksjoner, remikser eller "re-edits" (egenredigerte DJ-versjoner av andres låter).

Oslo-scenen teller også travle mennesker som bl.a. Lindstrøm (dybdeintervjuet i MP 4/08), Prins Thomas, Mungolian Jet Set, Blackbelt Andersen og Dølle Jølle, og de viktigste plateselskapene er Full Pupp (drevet av Thomas) og Smalltown Supersound (drevet av Joakim Haugland).

Faktisk kan man si at de aller fleste på den norske scenen jobber først og fremst mot utlandet, og det de gjør er både internasjonalt ettertraktet og en god kredibilitetseksport for Norge. Ikke så ulikt jazz- og metalfolka, med andre ord. Og som andre lignende miljøer kjenner alle hverandre og har ofte gjort noe musikk sammen – blant annet spilte Lindstrøm, Terje og Joachim sammen på by:Larm tidligere i år. Og Oslo-mafiaen har til og med et årlig julebord!

-*-*-*-*-

Profil 3: Todd Terje

29-åringen Terje Olsen har stjålet artistnavnet sitt fra houselegenden Todd Terry, og i utenlandske sammenhenger blir navnet hans ofte feilaktig uttalt som "Tådd Tørjj". Han er en svært dreven DJ og etter hvert også remikser, men hans "claim to fame" har hovedsaklig vært hans enorme mengder "re-edits".

På disse re-editene har han tatt låter som f.eks. Bangles' "Walk Like An Egyptian" og Chics "I Want Your Love", redigert og re-EQ'et dem, av og til smakfullt lagt på noen nye elementer og/eller effekter og således gjort dem mer DJ-vennlige.

Disse har enten vært for eget bruk, eller de har blitt delt med andre DJ'er, som - til Terjes forargelse - til tider har delt dem videre med resten av verden, selv om det aldri var hensikten. Uansett har dette ført til at den opprinnelige mjøndølingen nå kan få DJ-bookinger til bl.a. Jakarta og Mongolia, noe han muligens ikke ville fått uten å fått navnet sitt spredt på denne måten.

For tiden jobber han mot debutalbumet sitt for Smalltown Supersound, inniblant remikser og DJ-jobber verden over, og har i de siste året kjøpt inn mer utstyr enn han hittil har rukket å sette seg inn i. Den ene dingsen han derimot har lært seg mye om og brukt ekstensivt, er en klassisk ARP 2600-synthesizer han har brukt på det meste siden han fikk den i hus.
- Den fikk jeg rimelig rett før jeg dro på ferie, og på stranda i Kroatia var ARP'en det eneste jeg kunne tenke på, mens jeg leste bruksanvisningen jeg hadde skrevet ut. Så jeg kom hjem like bleik som da jeg dro. Men jeg hadde lært mye om ARP!

Ellers på listen over utstyr som står og venter på å bli brukt er en nydelig vibrafon (med tremolo-enhet), en Clavinet, en Roland Jupiter-4, en Roland TR-808 og en del andre enheter. Så mens andre kjøper seg statussymboler bruker altså Terje ganske så mye penger på instrumenter, og det sier vel noe om hvor dedikert Terje er til musikken og makingen av dette.
- Ja... jeg har nok kjøpt usannsynlig mye nytt utstyr i år. Og det er alltid veldig gøy, men jeg gleder meg veldig til å sette meg mer inn i de forskjellige tingene. Vibrafonen er nok den dyreste tingen jeg har kjøpt i mitt liv, selv om jeg ikke visste helt om jeg ville ha det. Men jeg...

Dette er kun et lite utdrag - klikk her for å lese resten av intervjuet på websidene til Musikkpraksis.