Susanna

Intervju av Per Christian Frankplads for Desibel Musikkmagasin, 2012:

Susanna Wallumrød har fått med seg nytt og internasjonalt magisk orkester, og vi snakket med damen om hennes nye Susanna-album "Wild Dog".

Uansett hva Susanna Wallumrød setter navnet sitt på er det alltid litt melankolsk og lavmælt, noe som har slått an blant et stadig større og kvalitetsbevisst publikum. 16. mars er "Wild Dog" ute på Rune Grammofon, det er hennes tredje album under navnet Susanna – hun gir nemlig også ut album under navnet Susanna and the Magical Orchestra. Og hvis du kjenner igjen etternavnet er det fordi hun kommer fra en svært musikalsk familie, hvor brødrene Christian og Fredrik også holder på med non-kommersiell musikk, samt at fetteren David spiller fast med Bjørn Eidsvåg og generelt jobber mer i det kommersielle sjiktet.

Denne gangen har Susanna fått med seg celebre og internasjonale gjestemusikere for å utvide sin soniske palett. Jeremy Gara fra Arcade Fire er med på trommer, Emmett Kelly fra Will Oldhams prosjekt Bonnie "Prince" Billy trakterer gitar, Shahzad Ismaily (Tom Waits/Laurie Anderson etc) håndterer bass, og alt er som vanlig produsert av Helge "Deathprod" Sten. Dette i tillegg til andre norske musikere.

Aller først, hvordan fikk hun med seg disse folkene?
– Både Jeremy og Emmett har jeg kjent en liten stund allerede. Jeremy er veldig fan av Rune Grammofon, så han tok kontakt med både Rune og oss da han skulle til Oslo for å spille med Arcade Fire, og inviterte oss på konsert. Og i 2008 var Helge og jeg på turne i USA og gjorde duokonserter med piano og gitar, fordi trommeslageren vår ikke kunne være med. Jeremy bor i Montreal, så da vi sa vi skulle spille i New York sa han "å ja, men hvis dere vil ha en trommis kan jeg komme". Så han pakka bilen full av trommer og kjørte ned, det er jo en liten kjøretur på vel syv timer, hehe.

NESTEN ALLTID PÅ VEIEN
Og da Susanna hadde startet innspillingen av de første tingene til "Wild Dog" meldte Jeremy Gara at han ville komme en tur til Norge.
– Og han ville gjerne komme over i en periode hvor Arcade Fire ikke turnerte, som egentlig er nesten hele tiden. Jeg tror de har turnert nesten sammenhengende i et par år, og trengte en skikkelig pause. Så da hadde jeg begynt på innspillingen, og tenkte at denne gangen ville jeg bygge ut arrangementene litt mer. Jeg har holdt meg ganske tro til liveinnspillingsformatet og det å gjøre ting ganske stramt og enkelt, og nå bestemte jeg meg litt for å jobbe med noen andre musikere enn de jeg vanligvis spiller konserter med. Så Jeremy var en sjanse som på en måte dumpa litt ned i fanget mitt. Og det samme med Emmett, som jeg kjenner fra de tingene jeg har gjort med Bonnie "Prince" Billy.

Will Oldham er nemlig litt av en fan av Susanna, og har invitert henne til å varme opp for ham på tre turneer så langt.
– På en Europa-turne i 2009 kunne de alle sangene mine og ville gjerne spille dem. Så de tok noen av mine låter i sitt sett og var med på noen låter i vårt sett... veldig fin tur. Morsomt å høre sine egne låter sunget av noen andre, og særlig med en så bra stemme som Will har! Emmett spiller forøvrig fantastisk gitar og har også et eget prosjekt som heter The Cairo Gang, som er verdt å sjekke ut. Han synger og spiller veldig fint.

Selv om Oldham og Susanna ikke har gitt ut noe album sammen, finnes det en 7" turnesingel som inkluderer to duetter. Men opptrykket var ganske lite, så lykke til med å finne den – kanskje Susanna vil gi ut singelen digitalt på SusannaSonata, sin nye plateetikett?

Til "Wild Dog" ville altså Susanna bygge ut lydbildet, kanskje også spesielt i forhold til forrige albumet som ikke har noe bass.
– Jeg tenker kanskje at det er hakket lettere for folk å høre på musikken når det ikke er så strengt og nakent. Flere instrumenter og harmonier på kryss og tvers, mer vokalharmonier og sånne ting. Så jeg har bevisst sluppet folk litt mer til enn det jeg pleier å gjøre. Jeg har ganske bestemte meninger om hvordan ting skal være og gjør mye forarbeid på ideer, men denne gangen var det litt mer å hoppe i det og invitere bra folk jeg respekterer, og så se hva vi får til. Veldig gøy!

GODT FORBEREDT
Men det var ikke full improvisasjon og polsk frijazz da Susanna fløy over Jeremy Gara og Emmett Kelly til den lille og forblåste øya Giske og det mer og mer velrenommerte studioet Ocean Sound Recordings, for å spille inn deres bidrag, noe som tok fem-seks dager.
– Nei, Jeremy gjorde en kjempestor jobb på forhånd med å høre på ting og lage demoer og forslag til arrangementer. For det er en del forskjellige tidssignaturer, timing og taktarter og sånt.. det er ikke helt gitt hvordan man skal spille på det. Så han gjorde en utrolig bra jobb i forkant og hadde forberedt seg godt, det hjalp veldig når vi var i studio. Noe var kjempefint allerede og satt godt, og andre ting justerte vi litt på. Jeremy spiller trommer litt ukonvensjonelt, han har prøvd å tilpasse det veldig til stemmen min og pianostemmen. Han er veldig flink til å følge meg og forskjellige tempoendringer, sånne ting. Han har fått mye plass, fordi han gjorde veldig fine ting.

På bassgitar på de fleste låtene finner man Shahzad Ismaily, som Susanna også har møtt gjennom Bonnie "Prince" Billy.
– Han er New York-basert og har gjort ekstremt mye forskjellig, men er nok mest kjent for å spilt med Tom Waitz og Laurie Anderson. Og Jo Berge Myhre spiller også bass på et par låter. Vi valgte å ha det med denne gangen, for å den dybden. Ikke at vi nødvendigvis har hatt bass gjennom hele låten på alle låtene, vi har jobbet mye med instrumenteringen og plassert det der det trengs. Men det var veldig morsomt å ha flere instrumenter og lyder å plassere ut.

Etter mange omganger med innspillinger litt rundt omkring er plata et musikalsk lappetepp, men Susanna tror ikke det høres.
– Nei, jeg synes det låter veldig samspilt og fint. Jeg hadde også lyst til å gjøre det på en litt annen måte denne gangen, fordi jeg har spilt inn plater før mer i én omgang. Så det er fint å reise rundt forskjellige steder og spille inn ting. Fint begge deler, egentlig! Haha.

KONKRETE ORD
Tekstene på den nye plata er alle signert Susanna (ingen coverversjoner denne gangen), og om ordene forteller Susanna at de alltid henger veldig sammen med musikken, melodilinjene, arrangementene og følelsen i låta.
– Samtidig er jo tekster kanskje noe av det mest konkrete med disse låtene. Ord er veldig konkrete, det er mer abstrakt å høre en melodilinje. "Imagine" vil jeg si handler mye om forventninger og drømmer om noe som kan skje – hva ville skje hvis drømmen ble sann? Jeg liker veldig godt å beskrive forskjellige typer relasjoner, og følelser er veldig sentralt når jeg skriver. Det blir ofte blanding av veldig konkrete ting og mystiske bilder eller stemninger. Noen ganger ønsker jeg at det skal være helt åpent... det kan være klangen av et ord, et bilde de ordene fremkaller, eller en liten historie.

Susanna and the Magical Orchestra (med makker Morten Qvenild) ligger litt på is for øyeblikket, all den tid Susanna har andre prosjekter hun har jobbet med de siste par årene. F.eks. ga hun ut to plater i fjor, "Jeg Vil Hjem Til Menneskene" (Grappa) hvor hun tonesatt og sang Gunvor Hofmos mest kjente dikt, og en annen med den sveitsiske harpisten Giovanna Pessi. Her gjorde hun sanger av barokkomponisten Henry Purcell, Leonard Cohen, Nick Drake og et par av sine egne. Platen kom ut på ECM i fjor høst, og selv om Susanna sier hun "ikke er noen barokksanger" fikk den jevnt over gode kritikker, bortsett fra spesielt en anmeldelse Susanna fniser av bare hun tenker på den.
– Den var hysterisk morsom å lese. Plata heter "If Grief Could Wait", og det var en anmelder som skrev at "Grief Couldn't Wait" og at dette var bare trist. Han likte ikke å skrive en negativ anmeldelse, men dette var bare vås, skrev han. Haha!

Susanna jobber veldig mye, og kanskje mer enn mange andre, siden hun ikke har manager og gjør en del av bookingen sin selv.
– I Europa har jeg samarbeidspartnere rundt omkring, og de er jeg helt avhengige av. Men det blir jeg som sitter og holder litt i trådene. Det hadde sikkert ikke trengt å være sånn, men jeg er såpass opptatt av å vite hva som skjer i alle ledd... Så det beste er om jeg gjør ting selv og kanskje da heller må gjøre litt færre konserter og legge inn litt mer pusterom mellom prosjekter og sånt. Men jeg trives veldig godt med det.

Og som mange andre utenlandsrettede norske musikere er hun ofte ute på lange turneer.
– Jeg kan være hjemme over en lengre periode, men da er det ofte mye jobb og forberedelser, øvinger, booking og administrasjon... mye kontorjobbing, rett og slett. Og så er det kanskje et halvår hvor man reiser veldig mye og er bare hjemom for å bytte innholdet i kofferten før det er ut igjen. Altså, jeg liker jo veldig godt å reise, møte nytt publikum og se nye steder, ellers kunne jeg ikke hatt denne jobben. Hvis man har vært hjemme en lang stund savner man det å reise, og etter en stund på veien kan man savne å være hjemme en hel måned i strekk... lage mat selv, spise knekkebrød med selvvalgt pålegg. små gleder som er veldig fine.

HJELP FRA MODER NORGE
Jeg nevner at Norge kanskje er det aller beste stedet i verden for det Susanna holder på med, og hun er ganske enig.
– Mitt inntrykk er at f.eks. i USA er situasjonen en helt annen, der er mye privatfinansiert, og i Europa er det veldig mange land som har kuttet kulturbudsjettene sine. Det tror jeg har mye å si for folk rundt omkring. Så på en måte føler jeg meg selvfølgelig veldig priviligert og heldig som holder på med det jeg gjør her i Norge, på en annen måte jobber jeg jo som en gærning for det, hehe... Så de støtteordningene vi har er ikke noen hvilepute, men de er en veldig bra motivasjon og en av forutsetningene for at vi kan holde på.

– Om FrP kom til makta og kuttet all støtte til kultur, tror du at med din internasjonale fanbase ikke ville bli så affektert?
– Å jo. Jeg er avhengig av alle inntektskildene mine, det vil også si f.eks. reisestøtte for å kunne turnere i utlandet, for det koster en del penger å dra fra Norge. Jeg skulle selvsagt ønske at jeg var veldig egenfinansiert og at jeg sto trygt og godt på egne ben, men sånn er det jo ikke. Og særlig ikke nå, med alle forandringene i platebransjen. Ting har jo forandret seg veldig bare fra da jeg startet opp med min første plate i 2004.

– Hender at du får mannlige groupies son blir veldig fascinert av deg fordi du lager dyp musikk? At de tolker masse ting om deg, akkurat som skuespillere får fans basert på rollefigurene sine? For du jobber jo med så mange menn...
– Hahaha! Eh, det var et rart spørsmål! Du, det er jeg sannelig ikke sikker på. Det kan godt hende... jeg regner vel med at det skjer. Men det er mer en anelse man får enn noe man vet veldig sikkert. Jeg kan jo også føle det sånn i forhold til andre musikere, artister og låtskrivere, at det er en slags beundring og nysgjerrighet der – man lurer veldig på hvem dette mennesket er?