Ralph Myerz
and the Jack Herren Band
Intervju av Per Christian Frankplads for Musikkpraksis, 2006:
En regnfull helg dro Musikkpraksis over de syv fjell til kulturbyen Bergen. Vi ga beng i Rolling Stones-konserten, siden vi kom for å snakke med Ralph Myerz, aktuelle med sitt tredjealbum, "Sharp knives & loaded guns", produsert av Yngve Sæthre i Duper Studio.
Rollefordelingen i trioen er litt uklar fordi de tre stort sett kan spille hverandres instrumenter, men hovedsakelig gjør Erlend "DJ Ralph Myerz" Sellevold det meste av elektronikk og programmering, Tarjei Strøm spiller mest trommer, og Thomas Lønnheim spiller mest perkusjon, bass og gitar.
Vi møter Erlend og Tarjei i deres kombinerte studio og øvingslokale i Industrihuset. De deler det faktisk med jentetrioen Ephemera, som mer enn en gang har blitt oppgitt over hvor rotete gutter er, selv i et studio. Eller kanskje spesielt i et studio …
Bandet har jobbet seg jevnt og trutt oppover fra de startet i 1997, men fikk et slags utvidet gjennombrudd da Volkswagen benyttet seg av deres låt "Nikita" i en reklame i 2001. Samme året måtte Tarjei og Erlend velge mellom musikk på heltid eller å beholde dagjobbene sine i platebutikk – du kan jo gjette hva de valgte. Hittil har det blitt tre album, "A special album" (2003), "Your new best friends" (2004), og nå kommer "Sharp knives & loaded guns", på Ralphenes nye selskap Virgin/EMI.
DJ + 2 GANGER ROCKER
Tarjei er hypersosial og har meldinger om det aller meste. Erlend Sellevold, en i utgangspunktet litt beskjeden fyr, er langt bedre kjent som DJ Ralph Myerz, og har spilt funky dansemusikk for bergensere og andre i mange år. Tredjemann Thomas er også en gammel rocker.
Tarjei og Erlend er for øvrig familiefedre. Ikke bare det, bandet er sin egen lille bedrift og tar seg av alt kontorarbeid selv, bortsett fra konsertbooking. Og selv om de har et studio de kan øve og spille inn i, er guttene i bandet like vant til å sitte hjemme i hvert sitt studio og jobbe derfra.
– Tarjei (T): Vi jobber ikke som et tradisjonelt band, og vi sitter aldri i øvingslokalet sammen. Vi har hver våre studioer hvor vi lager våre egne idéer først, og så presenterer vi dem for de andre i bandet, som enten plukker opp idéene eller kaster dem. Og hvis noe blir plukket opp, går vi for det. Vi har funnet ut at det ikke går å jobbe med noe hvis ikke alle liker idéen, for da blir det så mye krangling i studio, he-he.
Tarjei er i bunn og grunn en rocketrommis som også har spilt i "superbandet" Black Diamond Brigade, og har et lite garasjerockeband som heter Kick Out the Jamz på siden, i tillegg til å være sessionmusiker for andre bergensere som Kings of Convenience, Magnet, Julian Berntzen og Ephemera (selvsagt).
– Så det er sånn at dere lager hjemmestudio-demoer for å selge inn låtene for de andre i bandet? Dere gjør det så fint dere kan, og så håper dere at de andre liker det?
– T: Ja, det blir jo en helt annen følelse over de takene, fordi du skal få de andre i bandet til å skjønne idéen. Så det bærer preg av en lekenhet som ofte kan være vanskelig å gjenskape i en studioatmosfære. Men det hender at vi sitter litt sammen og jobber også, det er ikke det.
– Hvor mye gjør dere ferdig på en låtidé før dere presenterer den for de andre?
– T: De låtene jeg har kommet med, har jeg spilt inn stort sett ferdig med trommer, bass og gitar, og så legger Erlend sine synthting på.
– Erlend (E): Ting er på en måte skrevet i stein før vi går i studio. Alt er helt ferdig på demostadiet, og så spiller vi ting inn på nytt, som et band i studio.
Slik var prosessen på "Sharp knives & loaded guns", og slik ser det ut til å ville funke i fremtiden også. Alle i bandet har hvert sin Pro Tools-rigg og bærbare Mac, og kan altså spille inn tingene sine tre steder: i hjemmestudioet sitt, i RMs eget studio eller i Duper Studio under selve innspillingen. Så mer enn noen gang tidligere har demoinnspillinger endt opp på det ferdige produktet. Og bandet har "dratt en Röyksopp" og begynte å synge mye selv.
– T: Ja, Erlend synger faktisk hovedvokalen på fire låter på denne platen. Han sang litt korstemme på den første platen, og da var han så sjenert at han lå på gulvet i studio med alt lyset av, og alle måtte ut. Og vi andre i bandet fikk ikke høre det før det var ferdig mikset, he-he. Men i sommer har han jo stått på scenen foran flere tusen mennesker og sunget!
– E: Flere av vokallåtene jeg har spilt inn her i studioet vårt, har vi brukt på plata. Vi har prøvd å ikke tenke så altfor mye på lyden, og heller fokusert mer på følelsen. Eller, vi har et par gode mikker, men det viktigste har vært å få noe ned, å få demoen ferdig, så vi kunne vise idéen til de andre. Det har ofte vist seg at det første taket har vært veldig fint og har spennende lyd. Vi vil få spilt inn ting mens vi har en idé. Det trenger ikke være så veldig teknisk, vi skal bare få det fort ned. Det viktigste er å få ned fine toner …
– T: Begrensninger kan jo være din beste venn. Jo mindre du kan, jo mer får du ut av det utstyret du har.
VI HOLDER DET VI LOVER
– Dere har en "skryteprosess" dere bruker?
– T: He-he, ja. F.eks. er det ofte sånn at jeg har begynt på en låt, og etter en halvtimes jobbing med den ringer jeg Erlend og skryter på meg at jeg har kommet skikkelig godt i gang med en låt, og bare lover at når han sjekker e-posten sin i morgen, kommer han til å få høre en hit. Og da har jeg skrytt så mye at jeg bare må sitte hele natta og jobbe som en gal, fordi jeg har presset på meg.
– Hva er forskjellen på den forrige plata og denne?
– T: På den forrige plata satt vi mye i studio og begynte f.eks. med en trommebeat og satt i tre-fire dager før vi hadde en låt, he-he. Og da hadde vi vært gjennom alle musikkhistoriens referanser og spilt masse plater for hverandre og foreslått alt mulig. Og det ble jo fint, men det er mye lettere å lage ting hver for seg, og så jobbe videre med låta med bandet.
– Hvorfor det?
– T: Det som er bra med denne måten er at når du sitter alene og har blitt så blind på en låt at du rett og slett ikke kan gjøre mer på den, da er det fint å sende den til de andre og få tips om hva som kan forandres for å gjøre den bedre. Men hvis vi sitter sammen og sånne tips kommer i selve prosessen, kan det være at du er så opphengt i at det skal være sånn og sånn at du ikke klarer å ta hensyn til andres meninger.
– Hender det at en av dere sender noe som dere er veldig fornøyd med, til de andre – og de ikke går for idéen?
– T: Ja, for all del. Men sånn er det bare. Og når man hører på det senere, viser det seg som regel at den låten ikke egentlig var en Ralph Myerz-låt.
– E: Man kan jo selv like noe veldig godt, men så man tenke om de andre kommer til å godta det, om det kommer til å funke på plate, og om vi kan spille det live. Det er ikke noe vits i å gjøre noe hvis ikke det går igjennom alle de kvalitetssikringene.
UNG NAKEN "NIKITA" PÅ VIDEO
Fans av tysk mykporno fra 70-tallet fikk seg muligens et sjokk da de hørte "Nikita", RMs låt fra 1999. På denne hadde Erlend – tydeligvis en mann med mange interesser – samplet et tema fra sin VHS-kopi av "Mädchen, die Nach München Kommen", en av filmene i "Schulmädchen-Report", en serie med tyske erotiske og ganske uskyldige filmer.
– E: Scenen det samplet er hentet fra, er helt fantastisk. Det er en jente som står i dusjen og drømmer seg bort i slow motion, og ser masse nakne jenter og gutter som løper rundt i en skog. Og så begynner hun å synge på den låta, "Sexy girls". Så jeg bare samplet det strekket rett fra VHS, rett og slett.
– T: Det var så shabby lyd på den låta! Jeg tror ikke engang vi mastret den, vi bare ga den ut i 500 eksemplarer på Tellé Records. De er for øvrig verdt masse penger nå fordi de er så sjeldne, he-he.
– E: Vi fikk forøvrig klarert samplet til slutt, da Volkswagen kom til oss og ville bruke låta i en reklame. Men vi hadde nok spart penger på å gjøre det før, tror jeg. "Lite band fra Norge skal gi ut singel i 500 eks" høres mer idealistisk ut enn "Volkswagen skal bruke låta di i en reklame", he-he. Gert Wilden liker forøvrig...
Dette er kun et lite utdrag - klikk her for å lese resten av intervjuet på websidene til Musikkpraksis.
|