Morten Abel

Intervju av Per Christian Frankplads for Musikkpraksis, 2007:

Rett før jul kom Morten Abel med sin femte soloplate, "Some of us will make it", tre år etter forrige plate. Platen lyder umiskjennelig Abel, og den kommende Norges-turnéen vil gi mannen en sjanse til å bevise dette live. Vi satt oss ned med Norges "mest velkledde mann" og snakket om alt annet enn klær.

Helt siden 1981, da Stavangerbandet Mods ga ut debutplaten sin, har Morten Abel vært kjent for å levere fengende rock. Med Mods gikk det først i kav rogalending og så på engelsk i 1984, deretter tok Abel med seg fra Mods gitarist Tor Øyvind Syvertsen og keyboardist Helge Hummervoll og la permanent over til engelsk med The September When i 1987. Da det bandet la opp på midten av 90-tallet tok Abel en hakket mer rocka retning på ett album med trioen Peltz i 1996, før han startet opp solokarrieren sin i 1997 med plata "Snowboy".

Vi møtte Morten Abel på ærverdige Bristol Hotell (selvsagt over en kopp te) for en dybdeprat før han begir seg ut på Norges-turné med sin femte soloplate, og det viser seg at eventuelle dandy-rykter slett ikke stemmer. 44-åringen fremstår som en reflektert, hyggelig og litt søkende herremann som setter pris på å få snakke om musikken sin, siden han som regel blir spurt om alt annet.

DET ENKLESTE ER OFTE BEST
"Some of us will make it" har, foruten sin noe litterære tittel, en del likhetstrekk med de foregående fire soloplatene. Hvordan høres Abel ut anno 2007?
– Jeg har prøvd å bli enklere, uten å lykkes noe særlig med det, for jeg er altfor glad i arrangement og produksjon. Jeg er altfor fascinert av det, og det er en prosess jeg ennå driver og utforsker. Så det er vanskelig.

– Er det et problem, synes du?
– Tja... Jeg vet ikke riktig hva jeg er ute etter, men jeg hører på ting som The Band, The Beatles, The Rolling Stones, det er ting jeg kommer i fra låtskriver-messig, og det er en åpenhet og luft i produksjonen der som jeg ser etter. Og det må jeg finne ut av. Men det er sikkert mye fordi det er to gitarer, bass og trommer, og ikke mye mer enn det. Men nå som du har 128 spor tilgjengelig...

– Blir det mange overdubs?
– Tja, vi har vel alltid en ide om å spille låtene inn live med fullt band, men ender ofte opp med å beholde f.eks. bare trommene. Eller click-tracket, for den saks skyld, hehe. Jeg bruker vel studioet som en sandkasse, en slags lekestue. Men vi har vært ganske flinke denne runden her. Selv om vi har brukt mange spor er det mest koringer og sånt. Vi har litt enklere arrangementer, og det har mye med hvordan instrumentene jobber sammen.

På den nye plata samarbeider Abel fortsatt med sin faste makker Børge Fjordheim, som spiller trommer, i tillegg til å legge backingvokal og gjøre mye av synth/sampler-programmeringen. Fjordheim har vært med siden "Snowboy", og er Abels aller nærmeste medhjelper. Han er også medlem i Cloroform, og spiller sammen med Kaada og Madrugada-vokalist Sivert Høyem. Bandet teller også Hans Petter Heggli på bass, Thomas Stenersen på gitar, samt Renate Engevold på fiolin.

UT PÅ TUR, ALDRI SUR
"Some of us will make it" har vært spilt inn flere steder; noe ble gjort på Sawmills i Cornwall, enda mer på The Strongroom i London og mest i Elektrolüd, Abels eget studio. Ringreven Jørgen Træen har jobbet med, gjort pålegg på og mikset ned flere av låtene i sitt Duper Studio i Bergen. Michael Ilbert har mikset ned låter i Tritonus i Berlin, én låt ble mikset i Khabang i Stockholm, den nye singelen "Stars" ble klådd på av Pascal Gabriel i Carpark i London, og masteringen ble gjort av Bjørn Engelmann i Cutting Room i Stockholm. Et internasjonal prosjekt, med andre ord. Hvorfor så mange studioer?
– Tja, det er jo spennende å reise litt rundt. Vi hadde lyst til å bevege oss. Kanskje fordi det var mulig? Men vi fikk ikke så mye ut av Sawmills-opptakene. Det slo ikke vel gnister mellom oss og husteknikeren, og det ble en litt slapp session med influensa og greier. Så det var vel der vi blåste budsjettet, hehe.

– Ble plateselskapet litt bekymret da?
– Nei, de har alltid vært veldig greie med meg. Det er veldig bra og musikkinteresserte folk der.

Interessant nok spilte Abel & co inn mange flere låter enn de 11 som endte opp på plata.
– Ja, det ble utrolig mye musikk av det. Vi har sikkert 11-12 låter som jeg har lyst til å gi ut senere.

– Var det problematisk å plukke ut hva som skulle med til denne skiva?
– Ja, det var jæklig vanskelig. Jeg tenkte på helheten, men jeg er ennå veldig usikker... Til slutt så må du bare gå for noe, og mange av mine favoritt-låter ligger jo igjen. De som er litt på kanten og ekstreme i uttrykket. Det er på en måte to album vi har jobba med; det ene albumet har kommet ut allerede, og den andre plata kommer. Om ikke så veldig lenge.

– Et slags søsteralbum?
– Ja, det er mye god musikk som ikke har kommet ut ennå. Kanskje det er materiale for to album til. Jeg er inne i en jæklig godi...

Dette er kun et lite utdrag - klikk her for å lese resten av intervjuet på websidene til Musikkpraksis.