MIKAL TELLÉ

Intervju av Per Christian Frankplads for Mute, mars 2002:

I et lite musikkmiljø som Bergens skal det ganske mye til for hindre at musikalsk kreativitet spirer, og det synes og høres da også på hva som kommer ut fra Bergen for tiden. Veldig mye av det er knyttet til Mikal Tellé og hans fem plateselskaper, og vi tok en lang prat med ham.

Etter mye om og men får jeg endelig avtalt en intervjutid med Mikal, som selvsagt kommer en time for sent, tro mot sitt rotete og vimsete image. Jeg møter ham på hjemmebane, i syvende etasje i en stor og stygg næringsbygning hvor han leier et lite kontor, hvor han driver sammen med gode (og stort sett ubetalte) hjelpere paraplyorganisasjonen Mitell, som huser de fem plateselskapene Telle, Ellet, Footnotes, Primitive Records og Tellektro, samt bookingbyrået MBA.

Like ved siden av ligger Duper Studio (produserte f.eks debutalbumet til Jaga Jazzist), Tinnitus Studio (produserte bl.a. første demoen til Kings of Convenience og Furia), og studioene til Röyksopp, Bjørn Torske og Kaptein Kaliber. Alt sammen innen 25 meters radius - musikkmafiaen her i byen har gjort det enkelt for seg. Faktisk har alle Spellemannsprisens nykommere spilt inn platene sine i denne etasjen! Akkurat denne ettermiddagen er Frank Hammerslands band Popium i Duper Studio for å spille inn sin nye skive. Even "Magnet" Johansen henger rundt, etter å ha lagt ned gitar på en av låtene.

- Hvordan er det å være samlet med stort sett resten av bergensfolkene på denne måten, nesten vegg i vegg?
- Det er ganske behagelig, men det blir litt mye henging. Eller, nå har det vært ganske effektivt i det siste, men før det har det vært et år med sos. Og i dag var det også litt mye henging.

- Henging som i f.eks kontormiljøer når ingenting blir gjort fordi alle står og preiker piss med hverandre i avlukkene?
- Ja. Folk eller venner som vi kjenner som spiller inn en skive som kommer inn og prater mens det er pauser i studio og sånt.

- Så når de ti i Jaga Jazzist var her og spilte inn skive i Duper fikk ingen gjort noenting?
- Vel, de trenger jo å henge, alle ti av dem kan jo ikke være i studio samtidig. Kanskje to eller tre er inne, og da er resten ute på terrassen eller rundt omkring. Men det var egentlig før vi kom hit på ordentlig, for et års tiden.

TETT MILJØ
Mikal har lenge hatt et nært samarbeid med Thomas ("DJ Urb") Paulsen, som er kjent som et lite booking- og arrangørvidunder som også er en slags hovedmann bak klubbkonseptet Elektra, som en gang i måneden turnérer Bergen (Agora), Oslo (Blå) og Trondheim (Blæst) med elektronisk musikk fra torsdag til lørdag.

- Hvilken rolle har Thomas i Mitell?
- Han booker forskjellige artister og DJer til spillejobber over hele landet, f.eks meg selv, DJ Annie, Bjørn Torske. Han gjorde f.eks Röyksopp før de ble store. Også hjelper han til å booke nordmenn til utlandet, og omvendt, f.eks til Nattjazz, Kongsberg Jazzfestival og sånt. Men det blir jo innenfor ting vi liker og folk vi kjenner. Vi gidder ikke å hore oss, vi har så mye å gjøre at vi setter opp ting vi liker.

- Du skal gi ut mye plater i år?
- Jaaa...jeg hadde lyst til å gi ut 56 plater i hele 2002, men når noen minte meg på at det ble over en plate i uka, så kom jeg ned på jorda. Men det er faktisk 17-18 stykker før sommeren, så det blir kanskje en i uka allikevel. De seks første kommer når vi har Dugnad-festivalen i begynnelsen av mars.

- Med så mange skiver blir vel kanskje risikoen spredt litt utover, så dere ikke brekker ryggen dersom en av dem ikke skulle selge så mye?
- Nei...altså, vi har jo ingen penger, så akkurat nå er vi vel avhengig av å få tak i noe. Vi kan fint brekke ryggen, men vi har alltid en vei utenom. Hvis vi vil, så vil vi. Men vi må jo selge noen plater, og det blir i hovedsak CDene. Vinylen taper vi stort sett penger på, men det er de som gjør at vi kommer noen vei. CDene er på en måte litt fyllmasse.

Tellé har hittil hatt en streng politikk på å gi ut begrenset 7", 10" og 12" vinyl i stort sett 500 eksemplarer, som selvsagt blir utsolgt med en gang, til mye ergrelse for de som ikke rekker å få tak i dem, eller de som ikke har platespiller.

- Skal dere fortsette med vinyl som ikke kommer ut på CD i det hele tatt?
- Ja, vi gjør alltid mye mer på vinyl enn på CD.

- Hvorfor det? Jeg mener, hva med alle de som solgte platespillerene sine, eller de som er for unge til å ha fått seg en ennå?
- De får jo litt av kremen på CD. Og noe må jo bare testes ut også, og det gjør vi på vinyl. Men jeg vet ikke, vi når ut til det publikummet vi deler vinylinteresse med, og kanskje også de som kjøper CDene våre kanskje oppdager at det finnes masse de ikke får tak i på CD, og kjøper seg platespiller. Og da har vi gjort en bra ting, da har vi forkynnet vinylevangeliet. For jeg er helt klart fan av at flere burde kjøpe vinyl.

- Tror du det funker i praksis?
- For oss funker det veldig bra, vi merker at vi kunne solgt mange fler vinylplater hvis vi ville. Men det er kult å gjøre det litt limited...hvis noe er vanskelig å få tak i så gjør det tingen litt mer attraktiv, man får en liten buzz på gang rundt f.eks den og den syvtommeren. Og da er man godt i gang.

LYD FRA BERGEN
Det har i hvert fall vært mye "buzz" om det såkalt "Bergens-soundet", et fellestrekk artister fra Bergen har, så man nesten kan høre hvor det kommer fra uten å vite noe om hvor musikken kommer fra.

- Synes du det er en slags særegen lyd som begynner å gjøre seg gjeldende nå? Eller har det vært sånn en stund, men det er først nå det får proper oppmerksomhet?
- Næh...det har vel alltid vært noen ting her, men det har nok gått ganske langt vekk fra "skranglehouse" eller hva folk vil kalle det. Det var en periode...men jeg tror at da Tore (DJ Erot, journ. komm.) døde i fjor, så forsvant vel en del av det soundet også. Men mesteparten av musikken rundt oss nå er jo mer elektronisk musikk, ikke house. Eller kanskje egentlig popmusikk, i ganske stor grad. På Tellé kommer det i hvert fall både sinnssykt poppete og også sinnssykt sære ting.

En Britney Spears-fan vil kanskje ha vanskelig for å svelge f.eks Kaptein Kaliber som pop, selv om de kanskje kan høres ut som et slags instrumentalt Human League - på store doser Prozac. Denne duoen skal ut med album på Tellé dette året, og 50% heter John Hegre, som også er halvparten av særs eksperimentelle Jazzkammer, som har gitt ut kritikerroste støyplater på Rune Grammofon og Smalltown Supersound. Interessant nok har John Hegre remikset Britney Spears live på NRK P2s musikkmagasin Popfront. Mikal mener Kaptein Kaliber kunne vært "barna til en Warp-artist". artist, og en annen album-utgiver på Tellektro, Skatebård, blir karakterisert som "et slags elektro/rave-helvete" og "ærlig elektrotechno, ingen intro eller utro".

Skatebård er også et eksempel på at teknologien har revolusjonert musikkmakeriet og gjort det tilgjengelig for mye større grupper av potensielle musikere. Det var en tid da en relativt enkel analogsynth kunne koste deg 50.000, mens man nå får kjøpt bokser som gjør "alt" for 6-7.000 og datamaskiner som gjør enda mer for enda mindre penger. Det har naturligvis ført til at flere lager musikk på gutte- og jenterommene, men økningen i antall plateselskap (og for den saks skyld platekjøpere) har ikke vært like eksplosiv. Mikal mener det er masse ugjort:
- I vår del av verden er det et tonn med musikk å ta av, og rom for massevis av labler, for det er ingen som har gjort noe med det fra før av, det er bare å forsyne seg.

- I forhold til Oslo?
- Næh...Sverige, Danmark, Finland...jeg har en veldig stor tro på at det er mye bra i Latvia og Estland og sånt. F.eks i Finland, hvor jeg var en tur for å sjekke ut ny musikk, og jeg kom hjem og hadde lyst til å gi ut kanskje 20 ting. Så det er plass til masse labler, folk må rett og slett bare starte opp noen.

- Du har...fem gående?
- Ja, og jeg har idéer til masse fler.

- Men du har en kritisk sans som du bruker, ikke sant? Du hører vel i gjennom en masse skitmusikk i jakten på det gode?
- Ja, for all del. Det går mange CDer i søpla, for å si det sånn. Det kommer masse demoer, og mye er dårlig, men det er også mye bra som vi ikke gir ut. Problemet er kanskje heller hvor man skal sette grensen. Det er sikkert mye som kunne blitt noe, men som vi ikke har tid til å gi ut, så jeg håper at folk tar initiativet og gir ut ting selv. For at vi ikke gir det ut betyr ikke at det ikke er bra nok, men bare at vi ikke kan ta det. For det er veldig mye bra der ute.

- Får du gitt respons til de du liker, men ikke får gitt ut?
- Det er litt trist, men jeg får egentlig ikke tid til det.

- Og får du demoer hvor du merker at artisten har prøvd å kopiere en eller annen trend?
- Ja, jo, joda. Det skjer absolutt at folk kopierer. Eller i hvert fall låner. Når Röyksopp og Kings of Convenience har gjort det såpass bra, da er det vel naturlig at mer musikk ligner på dem. Og dessuten, alle liker noe og starter et eller annet sted, og så blir det vel noe av dem også.

- Så hva er hovedkriteriet for å komme ut på et av dine labler?
- Tja...jeg gir vel egentlig ut ting jeg liker. Noe sjekker jeg ut på venner og kjente, andre ting bare skal jeg gi ut, uansett hva andre synes om det. Jeg står for alt det jeg gir ut, og noen av Tellé-skivene kan jeg tenke i ettertid at "jaaa...", men jeg hører allikevel hvorfor jeg ville gi det ut. Men det er fortsatt bare noen få skiver.

- Har du laget noe musikk selv noengang?
- (Ler.) Hehe...nei, eller, ikke noe ordentlig. Jeg prøvde å være med i et band en gang, vi lagde til og med klistremerker før vi lagde noen låter. Vi spilte hardcore og kalte oss "Ban This", etter en skatefilm. Du vet, jeg er jo en skater. (Ler.)

DRA EN GERHARDSEN
Mikal er litt oppgitt over den manglende dugnadsånden nordmenn flest mangler, og spørsmål som "hvor mye penger tjente du på Tellé i fjor?"

- Litt av grunnen til at man setter opp et label er...det er i hvert fall ikke for pengene, som folk av og til spør meg om. Altså, det er jo fint med penger, og vi vil gjerne ha litt så vi kan leve også. Men litt av greiene er å skyte i gang noe, så vi kan få bygget en musikkscene og et miljø, og få hjulpet andre i gang også. Så hvis jeg starter noe og ser at det inspirerer noen til å starte sitt eget label, da har jeg fått til noe. Men hvis jeg starter et nytt label og tjener 100.000 kroner på det, da er ikke det så veldig spennende, i hvert ikke på samme måte.

- Føler du at du inspirer andre med Tellés suksess? Funker det?
- Det er jo umulig for meg å si. Men generelt synes jeg folk bør ta ting i egne hender og ikke sleike norske store plateselskaper i rompa. Gi ut ting selv, arrangere konserter, rett og slett tenke på å hjelpe sin egen musikkscene, ikke forvente at det holder å lage en demo, også skal noen andre gjøre resten for deg.

To uker etter dette intervjuet skulle Mikal til Cannes og Midem for å representere Norge, og en DJ-tur til New York en stund etter det var også planlagt.

- Føler du at du får reist nok rundt og DJet? Jeg ville tro du begynte å bli booket litt i utlandet nå som du er en "kjent" nordmann.
- Nei, jeg vil egentlig reise mer. Men jeg er ingen god DJ, og kan ikke beatmixe og sånt, men jeg kan bygge opp en kveld.

- Hva slags musikk spiller du?
- Jeg spiller elektro som er litt punk. Jeg er veldig fan av nye skiva til Felix da Housecat, f.eks. Og annen musikk som er inspirert av punk og rock. Ikke i musikkstilen, men i attituden. F.eks labelet til DJ Hell, International Gigolo. Peaches, Gonzales.

- Får du gratis plater fra andre plateselskaper, spesielt siden du DJer? Jeg har hørt det er vanlig i bransjen, at selskaper bytter utgivelser med hverandre.
- Jeg har fått litt fra Beatservice og dBut og sånt...det selskapet i Norge jeg er mest fan av er vel Smalltown Supersound, så jeg burde kanskje bli flinkere til å sende dem platene mine. Når det gjelder utlandet får jeg litt, men jeg må jo gå i butikken og kjøpe en del også.

- Jeg har hørt at du er litt musikknarkoman, stemmer det?
- Ja, jeg har definitivt platenarkomani, jeg må ha nye plater eller ny musikk hver dag. Men stort sett får jeg enten en demo i posten eller en promoplate i posten hver dag, eller så har man AudioGalaxy på nettet. Så jeg overlever narkomanien.

- Og de beste platesjappene i Bergen?
- Det er vår egen, selvfølgelig. (Ler.) Den heter Nøstekollektivet og er åpen fire dager i uka, vår egen lille alternative bule hvor vi selger vinyl. Også er det selvsagt Apollon. Men det er litt kjedelig å kjøpe plater i Norge, for butikkene tar inn litt sånn safe ting for å være sikker på å selge dem, mens jeg trenger litt usafe syvtommere og shabby tolvtommere. Så jeg kjøper ikke så mye plater i Bergen, jeg har mest sånne hamstrebølger i f.eks London når jeg er der. Og så får jeg ikke med meg alle platene hjem, fordi de veier for mye. Heh. En gang måtte jeg betale 1.500 kroner i overvekt. Det er ganske stress.

FANGET MELLOM DE SYV FJELL?
Med så mye på planen er det nærliggende å spørre om Mikal har tenkt til å bli værende i Bergen.

- Det vet man jo aldri? Jeg har nokså mye å gjøre det neste året, så jeg kan ikke akkurat flytte i morgen. Jeg ble intervjuet av BA en gang, og de spurte meg om hvor jeg trodde jeg kom til å være om fem år, det aner jeg i hvert fall ikke.

- Vi kan jo snu spørsmålet og spørre om du for fem år siden hadde forventet å være der du er nå?
- Jeg hadde i hvert fall ikke forventet at det skulle skje som det har skjedd. Da jeg var 18, to måneder etter at jeg var ferdig på gymnaset, starta jeg en vinylsjappe her i Bergen som het Primitive Records, så jeg hadde kanskje sett for meg at jeg hadde en jævlig svær platesjappe. Men det er vel ikke før det siste år jeg har hatt noen vide visjoner, at jeg har hatt idéer om å ta labelen lenger. Og jeg vet at det kommer til å eksplodere enda mer. Så det er bare noen avgjørelser som må bli tatt, så får man se.

- Hva tror du om scenen i løpet av tiden som kommer?
- Det blir sikkert noen spennende ting i løpet av året, i hvert fall fra vårt miljø, og sikkert andre steder i landet også, for nå som det har gått såpass bra er det jo på tide at det kommer etterfølgere. Det er ofte en automatisk greie at hvis det først går bra med noen så kommer det flere. Og jeg håper at nå som det har vært en sterk scene med f.eks Illumination, Xploding Plastix og andre Oslo-folk...ikke at jeg nødvendigvis er fan av dem, men de har jo gjort det bra, og med Röyksopp og Kings of Convenience, så bør det jo komme noen nye folk hverken du eller jeg har hørt om ennå.

I Oslo er det veldig få jenter på musikkscenen i forhold til utøvere, men i Bergen er det litt annerledes - kanskje det har noe med den generelt åpne og lite konkurransepregede mentaliteten i byen. Mikal kjenner ingen som produserer musikk, men mener terskelen for å DJ'e er jo litt lavere:
- Det er i hvert fall fire jenter som DJ'er her i byen; Anne (DJ Annie), Kjersti, Siv (Frøken Blytt) og DJ Silje. Sikkert fler enn det også, og det er jo plass til mange flere. De må bare få gjort det på sin måte, det er det det går på. På klubbkonseptet til Anne og Kjersti har de egen dekorasjon, musikken er annerledes enn f.eks når Bjørn Torske spiller house, og det synes vi gutter bare er bra. Jeg synes ikke det er noen barriere for jenter å begynne med musikk i Bergen, i hvertfall ikke sånn som det er nå. Og i Oslo har man jo f.eks Ladies First, som jeg er fan av, så det er helt klart åpent for jenter å komme inn på scenen.

- Ser du for deg at du og andre Bergens-folk kan ta med seg initiativet sitt og starte opp miljøer i andre byer også?
- Tja...Bergensbølgen er jo ikke helt vår oppfinnelse, da. Den jobber vel heller mot oss enn for oss, så og si. Men vi har ikke noe i mot noen fra Oslo, og hvis vi får en fet demo fra Oslo vil jo den bli vurdert på samme måte som alle andre demoer. Grensen ligger jo der gode venner og god musikk ligger, ikke hvilken by du kommer fra eller hvem du kjenner.

For som Mikal lyrisk avslutter:
- I Tellés ideelle verden finnes det ingen landegrenser eller aldersgrenser for musikk.