Matias Tellez:
Melodiøs og tilgjengelig psykedelia

Intervju av Per Christian Frankplads for Musikkpraksis, 2009:

Wünderkid'en Matias Tellez fra Bergen er sønn av chilenske foreldre, oppvokst i Norge og er bare 19 år, men har vært utsatt hype og store forventninger helt siden en konsert på by:Larm i 2004, da han ennå ikke hadde fylt 16.

"Clouds" er ute nå, hans andre album og antageligvis det første som kommer til å få oppmerksomhet, siden debutalbumet "Tamias Mellez" (produsert av Kato Ådland i Gjøa Studio) fra 2007 kom ut på Ådland og HP Gundersens New Records/Sonet og dessverre solgte veldig lite.

Matias forteller om soundet på andreplata at han blander det argentinske og sør-amerikanske han hadde med på første platen, men med sin egen idé over hva som er litt nyere musikk, slik han tror den er. Uten å ha hørt for mye på den.
– Denne plata er også mer sammensatt enn den første. Vi har tatt med oss spiriten fra den første plata og EP'ene, og det er kanskje litt inspirert av senere Bowie og Marc Bolan/T.Rex, i hvert fall når det gjelder holdning. Men det har jo tatt sin tid, og plata skulle jo egentlig ut tidligere, men vi bestemte oss for å ta oss litt mer tid og gjøre den ordentlig ferdig. Det var nok bra at vi utsatte den, hehe.

Vår mann/gutt har av mange blitt koblet med retrolyd og nesegrus beundring for 70-tallet, men synes selv det ikke stemmer så godt.
– F.eks. Prince – jeg har jo ikke hørt så mye på han eller lignende folk, men jeg lager kanskje min egen versjon av hvordan jeg tror det er, sånn sett litt i samme gaten. Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal gjenta historien, liksom?

Albumet er produsert av Hans Petter Heggli ("kanskje Norges beste lydmann"), bl.a. eks-bassisten til Morten Abel, og han og Matias har tilbragt store deler av fjoråret i SpaceKraft Studio, drevet av HP og to andre. Studioet ligger – selvsagt – i Industrihuset, som også huser de fleste andre lignende etablissementer i Bergensområdet.
– Selv om jeg har et band har vel HP og jeg spilt de fleste instrumentene på platen; bl.a. gitar, bass, trommer, Rhodes og keyboards. Vi fant også en theremin-aktig synth her i studio, og det er ingen som aner hvem som eier den eller hvilket merke eller noe det er. Men den lyder dritbra!

– EP'ene og det første albumet har jo visse "lo-fi" kvaliteter over seg, er det mye av dét her også?
– Nja... Vi har faktisk jobbet lenge med å bruke EQ og få bort ulydene. Faktisk er jeg jævlig nøye på skarpen, den skal ikke lyde kjipt eller synge for mye, så vi har brukt sinnssykt mye gaffatape for å dempe den. Den ser ikke ut – men den lyder fett.

Unggutten er smått hyperaktiv og skriver nye låter ganske så ofte, det er nesten så han må holde litt igjen og bli ferdig med en ting av gangen.
– Men når jeg er ferdig med det jeg holder på med nå har jeg litt lyst til å lage litt afrikansk musikk, inspirert av 70-talls afro, disco, synth, folk... Det kan bli grådig artig.