Lissie:
tequilastemmen er tilbake

Intervju av Per Christian Frankplads for Desibel Musikkmagasin, 2013:

"Catching A Tiger" i 2010 gjorde den amerikanske rock/pop'eren Lissie til en vaskeekte norgesvenn og til en aldri så liten suksess, med over 250.000 solgte eksemplarer over hele verden. Nå er hun tilbake med "Back to Forever", som har enda større kommersielt potensiale enn debuten. Desibel tok en telefonprat med den California-baserte damen.

Førstesingelen "Shameless" har surret og gått på radioen og/eller i folks musikkavspillere en stund nå, og som på forrige album snakker 31-åringen rett fra levra - refrenget går cirka slik: "I gotta keep my identity and focus on what I can do. I don't want to be famous, if I got to be shameless."

Det er altså en ærlig og ekte vokalist/låtskriver vi har med å gjøre, og det reflekteres i livsstilen til Elisabeth Corrin Maurus, som hun egentlig heter. Hun vokste opp tre timer utenfor Chicago, i den lille byen Rock Island som ligger langs den mektige elven Mississippi. Men etter mye flytting har hun som voksen valgt å bosette seg i en annen liten by, nemlig Ojai i California, halvannen time utenfor Los Angeles.

THE NORWEGIAN CONNECTION
Vi blir innvilget kun 15 minutter med damen på telefonen - altså ikke noe tid for "small talk". Så aller først ber vi henne si litt om hvordan hun har hatt fått et sterkt publikum i Norge, og til og med gjort en cover med Thom Hell?
- Vi var veldig heldige. Min kontakt på Sony i Norge var veldig entusiastisk om den første plata, og det hjalp mye. Han fikk meg på Slottsfjell-festivalen i 2010 hvor jeg fikk møtt [og spilt med, journ. komm.] Øystein Greni fra Bigbang og ble venn med ham, jeg møtte masse nordmenn, drakk hele natta, hang med andre musikere og det bare var en perfekt dag. Og etter det fikk vi alle slags muligheter i Norge, enten festivaler, spillejobber, TV-opptredener... vi har fortsatt å komme tilbake fordi har vi blitt bedt om det, rett og slett. Så Norge betyr mye for meg, jeg har venner der og bare liker hvordan folk er. Og det er et veldig vakkert land også.

Tidlig i karrieren ble Lissie spilt på den uavhengige og svært kredible radiostasjonen KCRW i Santa Monica, som i mange år har spilt håndplukket kvalitetsmusikk og ikke bruker noe rotasjons- eller spillelistesystem - her velger hver enkelt DJ og programleder manuelt hva de skal spille til hver sending. Men dette er slett ikke normen, spesielt ikke i USA hvor f.eks. Clear Channel eier over 800 av radiostasjonene og en håndfull mennesker og store eierinteresser bestemmer de få låtene som blir spilt mye.
- Det blir verre og verre nå i statene, de fleste radiostasjonene velger ikke en gang sin egen musikk lenger. For noen år siden var det radiostasjoner her som spilte oss, men de fleste av dem har nå sparket alle folka sine og spiller heller de samme låtene som alle andre stasjoner også spiller. Så jeg elsker KCRW og også KCSN i Los Angeles, de er begge to kjempeviktige fordi de faktisk lager ordentlige spillelister og noen legger mye kjærlighet og innsikt inn i låtutvelgingsprosessen. Og i begynnelsen var også KCRWs støtte viktig fordi den ga meg kredibilitet.

IKKE NOE PLASTIKK HER
- Du spiller "ekte" musikk på ekte instrumenter og tok opp den første plata i Nashville - hva synes du om popmusikken nå for tiden?
- Vel, populær musikk går jo alltid i bølger... Akkurat nå handler det åpenbart mye om pop- og elektronisk musikk, men jeg synes hovedproblemet er mangelen på variasjon. Det føles som om det er ca. 40 låter på radioen, og alle høres nesten helt like ut. Og når en trend går over kommer et annet "sound" som alle kopierer det neste året. Så det er for homogent, det ville vært mye bedre om radiostasjoner spilte like mye pop, elektronisk, rock og annen myk eller litt mer innadvendt musikk...

Stjerneprodusent Garret "Jacknife" Lee (bl.a. R.E.M. og Snow Patrol) hadde ansvaret for hele platen, noe som var viktig for Lissie. Den første platen hadde nemlig flere produsenter på seg, men denne gangen ville hun det annerledes.
- Det er mye variasjon på den første - som er bra - men jeg ville at den andre platen skulle føles mer helhetlig. Og det synes jeg vi har fått til nå, med et tight band og Jacknife som produserer alt.

- Hvis du skulle beskrive noen som ikke har hørt noe av deg før, hvilke ord ville du bruke?
- Musikken min er vel ekte og streit tidløs rock/pop med litt folk-influens. Denne plata er litt tøffere og på samme tid også litt mer pop enn den første. Jeg føler at jeg er i stand til å gjøre mange forskjellige ting, og det som binder det hele sammen er stemmen min og forhåpentligvis ærligheten i tekstene mine.

- Hvordan er det å ha en platekontrakt med engelske Columbia og være bosatt i USA? Det er jo ikke så vanlig for amerikanere å være tilknyttet andre lokale avdelinger av de store plateselskapene.
- Jeg snakker hovedsaklig med plateselskapet mitt på epost, og når jeg ikke turnerer er jeg stort sett hjemme. Jeg bor halvannen time utenfor LA i en liten by med 8000 mennesker hvor du kan se stjernene, du kan gå turer i fjellet, vi har en stor innsjø og nydelig natur. Og hvis jeg er i England for å gjøre konserter har jeg selvsagt møter med plateselskapet, og nå som plata kommer ut kommer jeg nok til å tilbringe litt tid i London. Jeg har for så vidt allerede vært der ganske mye, så jeg kjenner mange mennesker der og liker byen veldig godt.

EUROPA VS. USA
Lissie har gjort en del turneer i Europa nå, og burde være kvalifisert til å si noe om forskjellene mellom Europa og USA - hva synes hun er mest merkbart?
- Jeg synes vel ikke du kan generalisere så mye, begge kontinentene er for store til det. Det virker som folk liker å slenge dritt om amerikanere og hvordan vi mangler kultur, men jeg tror det avhenger av hvor du drar. Jeg har møtt kjempesmarte og interessante folk overalt i statene og i de europeiske landene jeg har vært i, også litt ute på landsbygda hvor de liksom ikke er så "kule". Så folk er rett og slett folk.
- Men jeg vil nok si at dere europeere er mer progressive enn oss f.eks. i hvordan dere ikke tillater genmodifisert mat, dere har antageligvis mer gjennomsiktighet i forhold til korrupsjon og myndigheter, store multinasjonale selskaper har kanskje ikke så mye influens over politikken... Men når det kommer til musikk og det å møte folk vil du over hele verden alltid møte folk som er kjempeinteressert i musikk, kultur, kunst og interessante ideer. Og jeg tror det er flere folk som er mye mer interessert i politikk her i statene enn andre folk er klar over. Nå har vi jo "shutdown" og alt flyter, men... det er ikke så ille, USA er et kult sted. Haha!

- Mange TV-show nå er basert på at folk gjør coverversjoner av klassiske eller nylige låter - du har jo selv også blitt delvis kjent gjennom dine coverversjoner, hva synes du om at det er så mye fokus på andres låter?
- Jeg tror det er en god måte å få folk til å bli kjent med deg gjennom noe de allerede kjenner, så i begynnelsen av noens karriere er covere kjempebra. Så blir forhåpentligvis folk nysgjerrig på å høre dine egne låter også, og kanskje se deg spille live. Vi gjorde en Lady Gaga-låt, og hvis noen googler "Lady Gaga Bad Romance" og noe annet, kan det hende at min cover dukker opp, og hvis de liker den kan de kanskje bli kjent med mer av det jeg har gjort. Og uansett synes jeg det er viktig at all slags musikk finnes - det vil alltid finnes underholdere som ikke skriver egne låter eller har store samfunnsmeninger de vil formidle, men de er fantastiske scenepersonligheter uansett. Så det er klart at det er plass til sånne i verden, samtidig som vi trenger musikere og artister som har sterke synspunkter og meninger de står for, det oppmuntrer andre til å dyrke sin egen lidenskap og skaffe seg et dypere perspektiv. Eh... så jeg antar det jeg sier er at ikke hele musikkbransjen består av covere ennå. Hehe.

- Og uansett kan jo covere også fungere som interessante hyllester.
- Ja, det skjedde faktisk noe veldig interessant etter at jeg ga ut en EP med covere, "Covered Up With Flowers". Jeg gjorde en versjon av Kid Cudis "Pursuit Of Happiness", og i et intervju feilsiterte de meg så det virket som om jeg sa at det var min egen låt. Så han ble dritsur på meg og skrev om det på Twitter, og hans fans skrev masse hat-tweets og dødstrusler til meg. Heldigvis endte det opp med at han og jeg ble venner og skal møtes i november, og han skrev til fansen sin at de måtte be meg om unnskyldning. Haha! Sosiale medier er både en velsignelse og en forbannelse på samme tid, og jeg prøver fortsatt å definere mitt forhold til det, fordi det er også for avhengighetsskapende og distraherende. Men du kan jo også møte folk gjennom det, så...