LidoLido

Intervju av Per Christian Frankplads for Desibel Musikkmagasin, 2013:

LidoLido slapp nettopp sitt nye album "Battle Poetry", og vi tok en prat med 20-åringen om hvordan det er å drive med amerikanisert musikk i lille Gnore.

Født og oppvokst utenfor Haugesund er han, og bærer navnet Peder Losnegård. Men han er kjent som LidoLido, et litt rart kallenavn han fikk da han var i Afrika som liten.

Som 20-åring har han allerede vunnet en haug av priser og utrolig nok allerede har gitt ut over 100 låter, spredt over to offisielle album, mange singler og fem mikstapes (altså uoffisielle album gitt ut av artisten selv). Stilartsmessig driver han med poppete R&B og hip hop, men sier selv at han også flørter med house og uptempo-ting.

"Battle Poetry" er ikke fullt så umiddelbar som forgjengeren "Pretty Girls & Grey Sweaters" fra 2012, og antallet gjesteartister har også gått ned. Kan Peder si noe om sin musikalske utvikling fra de litt røffere mikstapene til ferdige album for verdens største plateselskap, Universal?
- Før jeg ga ut debutplata i fjor hadde jeg jo gitt ut flere mikstapes allerede. For da jeg begynte å lage musikk skjønte jeg veldig lite, og synes bare navnet "mikstapes" hørtes kult ut, pluss at mange jeg kjente ga dem ut også. Så for meg ble mikstapene en fin unnskyldning for å gi ut musikk som ikke nødvendigvis var steinbra, ikke så bra miksa og kanskje ikke helt gjennomført. Men samtidig har jeg helt fra begynnelsen av tenkt album, konsepter og en rød tråd, i alle prosjektene mine. F.eks. de fleste tingene jeg gjør nå har jeg gått og tenkt på veldig lenge før de kommer ut.

- Folk klarer ikke helt å plassere deg musikalsk, du blir omtalt som både rapper og sanger. Hva synes du selv at du er?
- Jeg prøver på en måte å gjøre en mellomting, noe litt originalt mellom synging og rapping, en slags melodisk rap. Jeg skriver jo som rapper og kommer tekstmessig fra hip hop-bakgrunn, det er der jeg har idealene mine på tekst. Men jeg fremfører det mye mer som en sanger, egentlig. En slags rar mellomting der, kanskje.

MYE INSPIRASJON
På "Battle Poetry" har Peder latt seg inspirere mye mer av andre låter enn før, og sier det er låter hvor man nok kan høre sterke linjer til inspirasjonslåten.
- Det er i hvert fall én låt, "Caroline", hvor jeg har lurt på om den er for lik James Blake-låta jeg er inspirert av. "Burde jeg gjøre noen krasse moves for å få det vekk fra inspirasjonskilden?" liksom? Men jeg har valgt å la ting være som de er, fordi jeg prøver å tenke så lite som mulig på politikken rundt musikken og heller lage låtene så bra som de kan bli. Hvis jeg lager noe som skal høres akkurat ut som en R. Kelly-produksjon ER det akkurat slik den skal høres ut.

- Og det kan jo være en slags hyllest også. Alt er jo uansett lov nå for tiden, folk godtar veldig mye?
- Det har på en måte blitt et mye tydeligere skille - den popmusikken som selger aller mest er nesten umulig å skille fra hverandre, der høres alt fullstendig likt ut. Mens hvis du går ett hakk ned er det enorm variasjon.

Så Peder har allerede sluppet svært mye musikk, både offisielt og uoffisielt, og har planer om å gi ut mye mer. Selv om album nummer to nettopp kom ut har han allerede mange av låtene til album tre og fire klare, og skal også fortsette med mikstapes - dette i tillegg til å ha flere hemmelige aliaser hvor han også gir ut diverse singler og remikser.

- Og hvordan kan folk finne disse andre aliasene dine?
- Men jeg vil jo ikke at de skal finne dem, de er dødshemmelige. Haha! Et par av dem har faktisk ganske bra hype nå, men det er mer i elektronisk og klubbrettet musikk. Noen av de aliasene er samarbeider, og noen er bare meg. Jeg har bl.a. et discoprosjekt med en annen fyr - jeg er ikke dritgod på disco, men jeg synes det er gøy.

- For hvis du først kan programmere i studio kan du kanskje beherske forskjellige sjangere også.
- Absolutt. Sånn som arbeidsflyten er nå for tiden er det ganske grenseløst hva man kan få til når man sitter alene og vet hvordan man bruker programmer som f.eks. Cubase, som jeg bruker.

FRA ET MUSIKALSK HJEM
Peder er et produkt av et musikalsk hjem, med en kordirigent som far, og foreldre som har tilrettelagt for en svært musikalsk oppvekst. Han bor (enn så lenge) hjemme, og har et studio i kjelleren, hvor han produserer all musikken sin. Hvordan er låtskriverprosessen hans?
- Jeg begynner veldig ofte med et tema. Jeg har kanskje et tekstkonsept jeg vil gjøre noe med, f.eks. at låta skal bare inneholde pianometaforer, eller at jeg vil beskrive et helt forhold, eller at i denne låten skal alle kunne kjenne seg igjen og føle at låten er skrevet bare for ham eller henne... slike konsepter. Så jeg har en overordnet tanke først, og så lager jeg musikken til den tanken, for så å plassere tekst på det til slutt. Det er ofte prosessen.

- Hva med det du har laget ferdig til de neste platene, hvordan høres det ut?
- Plate nummer tre er litt tilbake til røttene, der blir det mer soul og gospelfraser, litt mer uptempo og litt mer funky album. Deretter har jeg et konsept om å lage en plate som handler om et fiktivt sted, en by hvor hver låt er med på å tegne et kart over byen og forteller en historie.

- Det er faktisk gjort allerede, av Julian Berntzen på hans "Waffy Town"...
- Åh, det visste jeg ikke. Den må jeg høre på.

- Ja, den er fin. Hva synes du om at trenden går mot å gi ut mer singler og færre album?
- Det er trist utvikling, for jeg har alltid vært veldig glad i album og hørt mye på dem. Jeg synes det er fint når musikk ikke bare er en enkeltlåt uten noe tanke, men at det er en historie og en følelse man kan drukne litt i, at man kan havne i en annen verden. Det er jo den fineste egenskapen til musikk, at den kan ta deg vekk fra der du er. Og det er veldig vanskelig å gjøre med en singel som er laget for å spilles mye på radio. Så jeg synes det er synd at det går den veien, men det er jo en helt naturlig utvikling også. Og før med fysiske album endte jo mange opp med å bare hoppe til de tre låtene de likte best, nå slipper de bare å kjøpe resten av låtene. Men det er veldig kjedelig for kunsten, da.

JOBBER HARDT
Peder tilbringer fryktelig mye tid i kjelleren og lager musikk nesten non-stop. Blir det særlig tid til tidkrevende ting prosjekter som jenter og sånt?
- Man må jo ha litt inspirasjon, hehe. Jeg har ikke kjæreste akkurat nå, men... Det er det som er vrient med å jobbe med kreative ting, man ender opp med å bare pøse ut og pøse ut, og ikke få nok input. Så jeg prøver å leve litt innimellom, men samtidig er jeg aller mest studiorotte.

- Og uansett er det kanskje ikke så mange damer å møte på der ute på landet. Har du tenkt på å flytte til Oslo eller andre land som f.eks. USA?
- Nja, jeg kjenner på behovet, og er på nippet til å kjøpe leilighet i Oslo. Men jeg er også litt redd for å bo i en by, f.eks. når jeg er i Oslo ryker tiden på så mye tull, det er så mye håndtrykk, møter, fester og konserter, ting som skjer hele tiden. Fordelen med å bo i Haugesund er at det er absolutt ingenting å gjøre her, så du blir sittende og lage mye musikk. Det er veldig produktivt sted på den måten, man kan holde seg litt utenfor kaoset når man skal være kreativ. Men i det siste har det blitt litt for mange dagsturer til Oslo for å gjøre promo, så jeg må kanskje ha en leilighet der snart. Det er også mye lettere å reise derfra, man må som regel fly via Gardermoen uansett. Pluss at jeg hadde vært litt mer tilgjengelig for folk.

I fjor gjorde Peder nær 130 livejobber, inkludert eventjobber og firmafester. Sistnevnte har nesten alltid mye mindre publikum, men betaler også paradoksalt mye bedre.
- Absolutt. Så det er smart å skvise inn et par av dem for å få ting til å gå litt smoothere. Og det som er veldig deilig med eventjobber er også at du "bruker ikke opp" steder og byer. Veldig ofte når vi er på turne får vi en del tilbud om jobber som kræsjer med hverandre - f.eks. at vi har lyst til å spille på en festival et sted, men så har vi en konsert en måned senere i en by som er kvarter unna, så må vi sløyfe en av dem. Men med eventjobber bruker du ikke opp oppmerksomheten eller publikummet.

FORHÅPENTLIGVIS INGEN JOE JACKSON
- Og faren din er nå formelt blitt manageren din?
- Tanken bak det er hovedsaklig at jeg som artist bryr meg mer om musikken enn suksessen, så jeg må ha folk rundt meg som genuint bryr seg om meg og musikken min, ikke penger. Og min far har på en måte opptrådt som manager for meg veldig lenge uansett, uten at vi har egentlig satt noe ord på det. Det er først i den senere tid at han har begynt å jobbe for meg profesjonelt.

- Hvor kommer pengene dine fra, hovedsaklig? Jeg antar du ikke trenger lommepenger, selv om du bor hjemme.
- Haha! Nei, det er hovedsaklig fra livespilling, deretter radiospilling. Og platesalget er minimalt i 2013. Når det gjelder streaming har jeg ofte mange avspillinger, men det ender liksom opp i veldig lite økonomi. Så det kommer til å ta seg opp veldig de neste årene, tipper jeg, og det har jo allerede tatt seg opp siden begynnelsen av streaming. Men jeg ble jo veldig godt advart mot denne bransjen, at det var et slit å tjene penger. Men hittil har ting faktisk gått overraskende bra.