Ketil Bjørnstad:
Tar det ikke piano

Intervju av Per Christian Frankplads for Musikkpraksis, 2008:

Ketil Bjørnstad lider fremdeles ikke av skrivesperre. Nå har du sjansen til å høre hans nye plate "The Light" (ECM) mens du leser hans seneste roman "Elven" (Aschehoug).

Multikunstneren Ketil Bjørnstad har holdt på siden begynnelsen av 70-tallet. Hittil har han gitt ut over 40 plater og spilt talløse konserter, mest i samarbeid med andre artister. Dette samtidig som han har publisert over 30 bøker - flest romaner, men også flere diktsamlinger, dokumentarromaner, portrettintervjuer og til og med et skuespill. I tillegg holder han konsertforedrag og solokonserter rundt omkring, og ikke bare i Norge.

Med andre ord har 57-åringen utrettet mer enn mange andre fra sin generasjon, selv om han selv insisterer på at han ikke er arbeidsnarkoman, men kanskje bare veldig fokusert når han jobber. Helt siden sin spede start i Club 7-miljøet har Bjørnstad jobbet med veldig mange jazzmusikere her til lands, bl.a. bassist Arild Andersen, gitaristene Terje Rypdal og Eivind Aarset, trommis/perkusjonist Jon Christensen, saksofonist Bendik Hofseth ... listen er lang og talende.

Han har hatt et utall prosjekter, ikke bare med jazzmusikerne nevnt ovenfor, men også med folk som Anneli Drecker, cellisten David Darling, trommis/perkusjonist Marilyn Mazur og bassist Palle Danielsson. Gjennom 80-tallet var også musikerne i bandet LAVA stadig med på ulike prosjekter og innspillinger.

HENGIVEN
Sent i fjor høst kom albumet "Devotions" ut på Universal-etiketten EmArcy. Bjørnstad forteller at den platen var en videreføring av "Floating", fra 2005.
– I utgangspunktet er vi en fast bass/tromme/piano-trio, med Arild Andersen på bass og Alex Riel på trommer. I tillegg kom Wolfgang Puschnig med på "Devotions", og han tilførte jo mye med sin saksofon, sine fløyter og klarinetter.

Som "Floating" kan "Devotions" lyttes til som et slags lydspor til noe annet, og derfor var det kanskje ekstra heldig at hans seneste roman "Elven" kom ut på samme tid. Hadde platen og romanen noen fellestrekk?

– Ikke direkte, men kanskje er det en grunnstemning som er felles for begge. Jeg har prøvd å holde ord og musikk adskilt i alle år, fordi det er forskjellige uttrykksformer, men nå merker jeg at det...

Dette er kun et lite utdrag - klikk her for å lese resten av intervjuet på websidene til Musikkpraksis.