Jaga Jazzist:
Jagede jazzister

Intervju av Per Christian Frankplads for Musikkpraksis, 2002:

Jaga Jazzist er antageligvis et av Norges mest spesielle band. Orkesteret teller ti medlemmer som trakterer diverse blåsere, vibrafon, gitar, orgel, kontrabass, piano, perkusjon og trommer. De er langt fra storbandsjazz, og spiller en elektisk og kompromissløs blanding av jazz, elektronika, bossa, rock, pop og tja...drum'n'bass? Nå er de aktuelle med nytt album, "The stix", og er mer rendyrkede enn noen gang. Vi snakket med primus motor Martin Horntveth om det nye albumet og det å være ti mennesker i et band.

Bandet har alltid vært husvarme hos kjennere, men selv om deres første plate kom allerede i 1996, nådde de ikke noe bredt norsk publikum før den norske avdelingen av Warner Music plukket opp bandet og ga ut deres banebrytende "A livingroom hush" i begynnelsen av 2001. Blandingen av akustisk instrumentalmusikk med sterke melodiske elementer koblet med en veldig elektronisk produksjon vakte interesse langt utover jazzmiljøet, og en skokk med Tønsberg-musikanter kunne endelig nyte fruktene av mange års hardt arbeide.

Et arbeide som startet i Tønsberg i 1994, da en gjeng med pur unge musikere og musikkstudenter begynte å spille sammen under navnet Jævla Jazzist. Man kan vel si at de holdt på med noe streitere musikk enn de utøver i dag, ihvertfall produksjonsmessig. Det første de ga ut kom to år senere, LPen "Grete Stitz" (Thug). Allerede her kunne man høre mye av varemerke-lyden til Jaga, som fortsatt innehar influenser fra så forskjellige folk som Talk Talk, Eric Satie, John Coltrane, Don Cherry, Aphex Twin, Stereolab, Squarepusher og Tortoise. (Som de også skriver selv på websidene sine.) Deretter tok det to år før utgivelsen av "Magazine EP" (dBut), som strengt tatt var langt nok til være en fullengder, så man kan vel velge selv om den skal telles som en singel eller album.

DER HAR EG DET SOM FISKEN I VANNET
Etter det ble det litt stille rundt bandet, før de altså blomstret i fullt monn i 2001 med god hjelp av bergensprodusent Jørgen Træen, som spilte inn og mikset "A livingroom hush" i Duper Studio. Det skarrende arbeidsjernet har hatt opptil flere fingre med i plater av folk som Sondre Lerche, Kaizers Orchestra, Sister Sonny, Monopot, Helén Eriksen og Magnet, som alle har besøkt syvende etasje i Industrihuset i Bergen. Nå har Jaga Jazzist vært der to ganger, for deres nye album er igjen spilt inn (OK da, en del av innspillingene ble gjort i Waterfall også) og mikset der, med samme mann bak produsentspakene og Pro Tools.

Vi møtte trommeslager og sentralt bandmedlem Martin Horntveth en søndag midt i juli på Sofies midt på Grünerløkka i Oslo, omtrent to kvartaler fra studioet hans, hvor han ellers lager sin egen musikk, remikser og musikk og lyd til teater- og danseforestillinger. Denne formiddagen er han superfornøyd og stolt som en hane, for han har kun dager i forveien kommet fra Bergen, og på DiscMan'en har han en CDR med ti ferdige miksede låter på, Jaga Jazzists neste album. Riktignok ikke mastret ennå, men det skal Ingar Hunskaar få lov til å gjøre påfølgende onsdag hos Strype Audio.

Mens vi bestiller frokost (Martin: gresk salat, undertegnede: vegetaromelett, begge: Eplemost) smuglytter vi på de første sporene, og det synes klart at vi er i Jaga-land. Soundet er noenlunde det samme som på forrigeskiva, og de snedige harmoniske blåserlinjene er tilstede i fullt monn.
- Denne skiva tror jeg er mer catchy, sier Martin. Den er litt mer låtbasert. Ikke at den forrige ikke hadde catchy låter, men den nye låter allikevel veldig annerledes. Låtene har kanskje en større grad av rød tråd gjennom hele albumet, og det tar kanskje lenger tid å komme inn i det, men når man først har kommet inn i det blir man der, man kastes ikke fra sjanger til sjanger. Vi har jobba sinnssykt mye med hver låt, og brukt stort sett de samme instrumentene og har vel bare kommet frem til noe som lyder litt mer likt over hele plata enn den forrige, som kanskje sprika litt mer sjangermessig.

Lars er Martins bror og skriver de fleste låtene i bandet. Og med søsteren Line er faktisk tre tiendedeler av bandet i slekt. Ellers teller bandet ti stykker, alle fra Tønsberg, men sistemann/kvinne forlot stedet for tre-fire år siden, og nå er alle bosatt i Oslo. De ti har i en eller annen form jobbet med omtrent alt som kan interessante (og noen uinteressante) artister som har gitt ut plater de siste årene, f.eks Anne Grete Preus, Anneli Drecker, Big Bang, Briskeby, Cato Salsa Experience, Cloroform, D'Sound, Euroboys, Home Groan, King Midas, Klovner i Kamp, Motorpsycho, Petter Wettre Trio, Ricochets, Rotoscope, Shining, Solveig Slettahjel og Sternklang. For å nevne noen.

RÅTT OG HERLIG
Men tilbake til plata. Jaga legger ned veldig mye av lydbildet når de spiller inn, f.eks i arrangeringen og instrumentvalg. Det gjør at de første miksene ("råmiksene") av låtene ofte er nokså likt det ferdig resultatet.
- Allerede råmiksen av det vi spilte inn i Duper låt veldig bra. Men over halvparten av materialet ble spilt inn i Waterfall i Oslo hvor Jørgen ikke er vant til å jobbe, og råmiksene av de låtene låter mye streitere enn de som ble tatt opp i Bergen, for da gikk han rett i gang med å bruke de instrumentene og verktøyene han pleier å bruke, forklarer Martin.

Dette er kun et lite utdrag - klikk her for å lese resten av intervjuet på websidene til Musikkpraksis.