FROST

Intervjuet av Per Christian Frankplads for Mute, 2002:

Noen kjenner henne som modell, andre som programleder i dokuserien "U" på NRK. Men til høsten skal Aggie "Frost" Petersons andre album komme ut, "Melodica". Vi snakket med henne og kjæreste/produsent/samarbeidspartner Per "Mental Overdrive" Martinsen.

"Bedsit theories" het det første albumet, og kom ut sent i 1998 på Sony. Godt hjulpet av Rune Lindbæk & co og anført av en Portishead-aktig versjon av Rah Bands "Clouds across the moon", ble blandingen av pop og elektronika godt mottatt av fansen. Men ikke fullt så godt hos kritikere, som mente det ble mer kjølig arktisk lyd enn ordentlige låter. Etter en stund ble det foreløpig stille fra Aggie musikalsk sett, men fuglen Fønix gjenoppstår for fullt til høsten med album på Universal.

Denne gangen er Frost like mye Per Martinsen som det er Aggie Peterson, og kjæresteparet har i det siste året nærmest bodd i studio og jobbet med plata i lange sessions, som ofte ender opp med at en av dem sovner. Litt som Jon og Helena Marsh fungerer sammen som The Beloved, antageligvis.

Techno- og elektronikafolk har hørt om Per før, under hans alias Mental Overdrive, som han har brukt til å gi ut utallige tolvtommere og to album med, "Plugged" i 1995 (Love OD) og "Ad Absurdum" i 1999 (Virgin). Men selv om han er med på minst 50% av "Melodica", finner man ikke harde technobeats på skiva. Etter litt prøving og feiling kom paret frem til at soundet måtte være ribbet for unødvendig lyd for å få frem essensen i låtene, og fant sin egen type trommelyd på et uventet sted.
- Aggie: Vi har funnet en slags formel på rytmene. Vi bruker en del kneppe- og knitrelyder...
- Per: ...litt sånn glitch-aktige ting. Vi brukte lang tid på å finne det, siden det ikke gikk å dytte på masse rytmer og technobeats på låtene, da ble de bare ødelagt.
- A: Faren min var DJ på slutten av 70-tallet, og da han døde for fire år siden arvet jeg platesamlingen hans med masse bra plater. Og en av de var "Dark side of the moon", på skikkelig slitt gammel vinyl.
- P: Vi fant ut at det må være verdens mest kommersielle knitring, så som trommelyder har vi konsekvent brukt knitring fra det mestselgende vinylalbumet i verdenshistorien.
- A: Da ligger karmaen under og hjelper oss.
- P: En sånn fin karma som folk ubevisst plukker opp, knitring med sjel i.

De to prater som om de allerede har feiret gullbryllup, men det var aldri planen at Per skulle jobbe med skiva så mye som han har gjort. Originalt skulle Röyksopp være med på flere låter (nå er de med på to), og Rune Lindbæk skulle også produsere litt. Så tilslutt hadde ikke Aggie annet valg enn å bruke Per dersom plata skulle bli ferdig.
- A: Torbjørn og Svein har bare fått dårligere og dårligere tid, så det ble veldig vanskelig. Og jeg har brukt noen måneder på å prøve å få til en studioavtale med Rune, men han er jo helt umulig å booke. Så det bare ble sånn, det var aldri planlagt at vi skulle jobbe sammen på denne måten.

"Melodica" er mye preget av Pers forkjærlighet for det alternative 80-tallet, med navn som Yazoo, OMD, The Human League, Cabaret Voltaire og Throbbing Gristle som stikkord.
- P: Jeg kjenner meg mye bedre igjen i det 80-tallet der, det alternativet som kom post-punk, hvor folk prøvde å lage synthpop fordi de ikke hadde råd til gitarer. I stedet for å ha en fet skarptromme satt de der med en dårlig synthtromme og bare VILLE at den skulle være fet. Men det var den jo ikke, og det er mye av sjarmen.
- A: Gjennom Per har jeg fått med meg en del av det 80-tallet jeg glipp av da jeg vokste opp, og fikk med meg Trond Granlund, liksom. Vi har hørt mye på plater i løpet av det siste året, mye gamle plater også.)

På "Bedsit theories" var en av innvendingene fra kritikerne at låtene var litt for anonyme og ikke så sterke. Aggie mener de fortsatt holder på med pop, selv om de ikke har prøvd å følge noen slags Lene Marlin-formel på denne plata. Og hvis låtene underveis ble for techno eller for sære, slo Aggies pop-filter inn og sa i fra at det ble for drøyt.
- A: Men det har nok utviklet seg ganske mye fra forrige album, også fordi da var låtene veldig loopbaserte, hvor jeg skrev låtene over kanskje en to-takters loop med de samme akkordene om og om igjen. Mens nå har jeg faktisk skrevet låten helt fra bunnen av. Også har jeg jobbet med andre musikere, fått litt liveerfaring, trent opp stemmen litt, det er liksom ikke så mye helium nå. Det er en annen følelse, dypere og varmere, du hører at et eller annet har skjedd.

Sangfuglen har denne gangen lært seg mye mer om studioteknikker enn på det forrige albumet, og kvinnesaksforkjempere blir sikkert glade over å høre at veldig mye av det man kan høre på plata er det Aggie som har komponert, spilt, skrudd eller programmert. Kanskje ikke helt Miss Kittin ennå, men allikevel.
- Har du tenkt på hva du kommer til å gjøre senere? TV, radio, musikk?
- A: Jeg sluttet i TV fordi jeg hadde så mange låter jeg aldri fikk laget, fordi jeg aldri fikk tid. Og det er umulig å ha en fulltidsjobb ved siden av å lage musikk på fulltid. Men hvis du spør meg om fremtida nå? Nå skal jo faktisk denne plata ut til høsten, men etter det er jeg helt desillusjonert.

- Hva har du lyst til å gjøre?
- A: (Lang pause.) Jeg har lyst til å lage musikk, men jeg synes det er for vanskelig å holde på med det. Så jeg vet ikke om jeg orker å fortsette sånn i lang tid. Økonomisk er det litt for tøft, men det er jo musikk jeg elsker og brenner for. Så hva jeg skal gjøre...kanskje internett? Internett! Haha.

- Det bedrer vel ikke økonomien at begge dere to jobber med den samme alternative musikken?
- A: Nei, en av oss burde kanskje vært "normal" og hatt en vanlig jobb. Så kunne én vært artist og den andre kunne betalt husleia og mat. Haha!
- P: Derfor er vi for borgerlønn.
- A: Ja, bare bittelitt penger, så vi kan være i studio og lage musikk. Vi lover å lage mye fint!

Paret er oppgitt over pengekulturen de mener råder i Norge, og mener det er praktisk talt umulig å leve av musikk hvis man ikke holder på med musikk som er fullstendig mainstream.
- P: Man kan enten velge å spille det kommersielle gamet som er basert på en slags Grand Prix-kultur, hvor man på By:Larm f.eks har "årets vinner" - hva er det for noe? Alt skal liksom ha en vinner i Norge.
- A: Man skal på en måte putte Bjørn Dæhlie inn i musikkbransjen.
- P: Det skjer jo allikevel forandringer, og norske alternative ting går jo veldig bra, også i utlandet.
- A: Men en ting som jeg tror kommer til å skje, er at det vil komme ganske mye dårlig musikk som liksom er "alternativ", en slags Frankrike-variant.

- Tror dere forholdene ligger til rette for at vi kan få franske eller engelske tilstander her til lands?
- P: Jeg tror kanskje vi mangler litt folk som kan økonomi og administrasjon og sånt. Vi kopierer liksom scenen litt etter engelske selskaper og sånt, men ta f.eks Warp Records - hvis ikke de hadde hatt både folk med en veldig streit bakgrunn som kan det med å drive butikk OG de rotete, kreative hodene som gjorde fine og tøffe ting, så hadde det aldri vært det selskapet det er i dag. Og det tror jeg vi har vært altfor naive på i Norge.
- A: Ja, vi trenger flere blåruss innen den alternative musikkscenen.

Utover høsten kommer altså plata, pluss en remiks-singel. Og hvis alt går som det skal vil man når dette bladet er ute få høre en remiks gjort av tyskeren Uwe Schmidt, bedre kjent som Atom Heart, Senor Coconut og Lassigue Bendthaus. Men aller først venter en livejobb på Quart-festivalen.
- A: Ja, vi har jo selvfølgelig ingenting klart, så det blir jo spennende. Haha!
- P: Men det blir en fortsettelse av den tankegangen vi har, at vi ikke kan drukne låtene i for mye lyd. Så det blir vel en del elektronikk. Og orgel.
- A: Ah! Det må vi fortelle om! Da jeg var liten bodde jeg i Ullsfjord, og det var en til to kilometer til alle naboene. Bortsett fra en gammel dame, som jeg pleide å være mye hos, og hun hadde et orgel som jeg pleide å spille på. Jeg tok pianotimer og sånt senere i Tromsø, men det var der jeg liksom begynte. Og det som er så vanvittig psycho, er at det samme orgelet dukka opp i en bruktsjappe i Oslo, så det kjøpte vi og har brukt på nesten alle låtene på skiva, lyden fyller liksom ut så fint resten av lydbildet.
- P: Så vi vil gjerne ta med orgelet live på scenen, det hadde vært kjempefint. Haha!)

Fakta om Frost:

Aggie Elisabeth Grøndal Peterson:
- 26 år, fra Tromsø
- var bingovertinne (!) i Sandefjord i 1993
- flyttet til Oslo i 1997
- første album var "Bedsit theories" i 1998 (Drum Island/Sony), "Melodica" kommer i september (på FrostWorld/Universal)
- var programleder i "U" på NRK fra 1999 til 2000, debuterte på TV som stuntreporter på Quart-festivalen i 1999

Per Martinsen:
- 35 år, fra Tromsø
- startet å gi ut musikk på belgiske SSR/Crammed Discs i 1989 med pseudonymer som The Gruesome Twosome, + (Positive) og Bleep (med Geir Jenssen)
- har egen etikett, Love OD Communications
- ga som Mental Overdrive ut "Plugged" i 1995 (gjennom Voices of Wonder) og "Ad Absurdum" i 1999 (gjennom Virgin)
- en "Unplugged"-plate fra 1996 eksisterer, men er ikke gitt ut...ennå
- utgjør med Nick Sillitoe duoen Illumination/Chilluminati, som var på DJ-turné ifjor over hele verden
- remikssamler i slutten av august, "This is Chilluminati" (Love OD/Universal)