PUNKTFESTIVALEN 2007:
Bedre og bedre, Punkt for Punkt

Feature av Per Christian Frankplads for Ballade, september 2007:

Festivalen Punkt er for de som er mer enn gjennomsnittet interessert i musikkgenre som elektronisk, impro, jazz og elektroakustisk. I Kristiansand forrige helg fikk publikum sin årlige dose av en dessverre svært oversett festival som er unik i verdenssammenheng, hvor hele grunntanken er la musikere fra forskjellige musikksjangere få improvisere og skape ny musikk live.

På lørdag kveld ble Punktfestivalen 2007 avsluttet, og arrangørene Jan Bang og Erik Honoré kunne endelig slappe av litt. Alle de 26 konsertene gikk på skinner, og i tillegg til musikken fikk publikum bl.a. oppleve relevante seminarer med mange av artistene, samt prosjektet Punkt Kunst - lydlegging av billed- og performance-kunst ved artister som f.eks. Magne Furuholmen.

Punkt ble arrangert første gang i 2005, og som årene før foregår (nesten) det hele på Agder Teater. Her på hovedscenen foregår de "store" konsertene, med artister som Solveig Slettahjell Slow Motion Quintet, Trio Mediæval, Kammerflimmer Kollektief, Robin Guthrie, Hans Appelqvist og Joanna MacGregor. Men like viktig er det som skjer to etasjer under.

Her, i det mindre Alfarommet med plass til 100 mennesker, sitter diverse musikere, produsenter og remiksere og får lyden fra hovedkonserten mens den pågår rett inn på det elektroniske musikkutstyret sitt. De lager nye lydbilder, komposisjoner og improvisasjoner basert på kildematerialet de mottar fra oven. Og umiddelbart etter at konserten oppe er ferdig trekker en del av publikummet ned til Alfarommet, og får høre hovedkonserten oppe igjen, denne gangen i en "Live Remix", som også er undertittelen på hele Punktfestivalen.

Dette konseptet, live remiksing, er fullstendig unikt for denne festivalen, og har ført til at Bang og Honoré kan plukke fra øverste hylle av musikere de ønsker å samarbeide med. Årets program inneholder flere navn fra de to foregående årene, men siden det nesten aldri dreier seg om streite konserter er det definitivt ingen fare for at folk gjentar seg selv.

I løpet av onsdag og torsdag fikk vi blant annet følgende høydepunkter:
- Den amerikanske trompetlegenden Jon Hassell (gudfar for årets festival) og Jan Bang åpnet festivalen ved å fremføre den elektroniske lydskulpturen "Solid State" i Sørlandets Kunstmuseum. Verket ble laget for over 30 år siden og lyder fortsatt kontemporært, en slags krysning mellom transcenderende/meditativ musikk og dagens rytmiske ambient. Det er fullstendig uten trommer og er kun basert på en rekke sagtann-toner fra en Moogsynth som dekker hele det melodiske spekteret i en evig pulserende og subtil rytmisk runddans. Disse tonene ble filtrert live av Hassell og Bang, og hadde en hypnotisk effekt på de om lag 100 publikummerne.
- Nils Petter Molvær og bandet hans (med bl.a. Eivind Aarset og DJ Strangefruit) gjorde deretter stor suksess på utestedet Kick med en vellykket konsert hvor det var mye improvisasjon over låtmateriale som ga assosiasjoner til både "Khmer" fra 1995 og "Er" fra 2005.
- Eksperimentelt pianospill fra britiske Joanna MacGregor ble remikset live på hovedscenen av Jan Bang, mens japanske Michiyo Yagi gjorde et kraftfullt inntrykk da hun nærmest angrep sine to medbragte kotoer og uten anstrengelser fløt fra melodi til dissonans og tilbake.
- Den engelske vokal/saksofon/piano-konstellasjonen Quercus (June Tabor, Iain Ballamy og Huw Warren) vekslet mellom folk, jazz, impro og taffel på en svært smakfull måte, og ble deretter bearbeidet i Alfarommet av trommis/produsent/komponist og Brian Eno-kollaboratør J. Peter Schwalm, gitarist Eivind Aarset og "videogitaristen" Daniel Kluge i en meget interessant "Live Remix".

I løpet av fredag og lørdag ble det arrangert ni hovedkonserter og like mange "Live Remix"-sessions nede i Alfarommet. I tillegg var det seminarer på dagtid begge dagene med artister/forfattere/kunstnere (som ellers også var å finne på scenen musikalsk senere) som Joanna MacGregor, Russell Mills, David Toop og Jon Hassell.

Helgens høydepunkter fra hovedscenen var blant annet følgende:
- Solveig Slettahjell Slow Motion Quintet gjorde en veldig pen og lyttevennlig konsert i grenselandet mellom pop og jazz, og var med Trio Mediæval de konsertene som hadde det "streiteste" publikummet under festivalen
- Tyske Kammerflimmer Kollektief lød mer akustisk enn de har gjort tidligere på plate (med gitar, akustisk bass og harmonium) og gjorde en relativt avdempet konsert
- Engelske Sweet Billy Pilgrim var svært engelske og innimellom litt alvorlige låter fremført med akustisk gitar, loopboks og harmonium myket de opp med typisk britisk humor
- Trompetisten Arve Henriksen, medlemmer av Kristiansand Symfoniorkester og Jan Bang på remiks fremførte et nyskrevet verk av Peter Tornquist, med toner og assosiasjoner både til tradisjonell "pling plong" og Clint Mansells lydspor til Darren Aronofskys filmer
- Den engelske forfatteren og lydkunstneren David Toop spilte på forskjellige fløyter over veldig rolige og digitale klanger av verdensmusikk, glitch og ambient
- Robin Guthrie var en halvdel av den legendariske skotske duoen Cocteau Twins, og gjorde mange Cocteau-fans i salen svært lykkelige med sine delikate og melodiske gitarloops badet i klang og inntrykksforsterket med subtil visuell grafikk på prosjektorer
- Tyskerne Burnt Friedman på synth/laptop, Jaki Liebezeit (ex-krautrocker fra Can) på trommer og Hayden Chisholm på treblåsere fikk æren av å være siste band på hovedscenen, og skuffet ikke med sine høyst presise og veldig tyske lyd. Liebezeit er kjent for å være en avsindig stødig perkusjonist, og hans reduksjonistiske trommespill passet perfekt med Friedmans eksperimentelle elektronikk (i mange forskjellige taktarter) og Chisholms repetetive treblåserspill.

Alle konsertene på hovedscenen fikk selvsagt "Live Remix"-behandling nede i Alfarommet noen få minutter etter at musikken var ferdig oppe, og selv om ikke alt i Alfarommet var like interessant musikalsk (pluss at det ikke var alltid originallyden fra hovedscenen faktisk ble brukt), er grunntanken fortsatt det viktigste - at artistene skal få kunne leke seg i forskjellige konstellasjoner og skape ny musikk live.

Hva som var "Live Remix"-høydepunkter fra Alfarommet er en høyst subjektiv bedømmelse, men nevnes bør bl.a. Jon Hassell, Eivind Aarset, Russell Mills, Undark, Sidsel Endresen, Arve Henriksen, Bugge Wesseltoft, Hans Appelqvist, David Toop og Scanner. Samt at Jan Bang og Erik Honoré var med på veldig mange av konstellasjonene.

MANGE INNTRYKK
Punktfestivalen var lagt opp så man slapp å velge bort noen konserter - alt skjedde stort på sett Agder Teater og to scener, så det var faktisk mulig å få med seg absolutt alle artistene. Dette i motsetning til vanlige festivaler, hvor det å gå glipp av favorittartister blir daglig kost.

Alt dette betydde i praksis seks-syv timer live musikk hver dag, og det dreier seg jo ikke om vanlig festivalrock, snarere lyttemusikk som stimulerer og utfordrer. Så det var en del slitne ører og mennesker på slutten av kvelden, da det var mulig å henge ute enda litt til på utestedet Frk. Larsen, hvor DJ Strangefruit spilte hver kveld.

Hele festivalen var veldig liten og intim, og det falt seg naturlig for artistene å mingle med de andre der (dvs. artister, publikum, presse og de frivillige) og få med seg de andre konsertene da de ikke fremførte selv, litt som Quart-festivalen hadde det en stund tidlig på 90-tallet, da den var en festival av og for musikkfans. Og den følelsen er det svært lenge siden jeg har hatt på en festival.

Det eneste som kunne trekke ned litt var at billettprisene hadde økt litt siden i fjor, og tre dager med dagspass kostet 490 kroner per dag. Og hvis man også ville se på seminarene de to dagene kom dette også på 490 kroner per dag. I tillegg var enkeltkonsertene ganske høyt priset, som nok kommer av at produksjonene var ganske dyre. Derfor var gjennomsnittspublikummeren litt eldre enn foregående år - m.a.o. flere 40-årige akademikere, færre unge mennesker og tilfeldige besøkende. Herrene Bang og Honoré bør nok tenke på hvordan de kan gjøre festivalen mer tilgjengelig for flere målgrupper til neste år.

LYTT TIL RADIO OG CD
Alt musikalsk innhold ble tatt opp (som tidligere år), og antageligvis vil noen av hovedkonsertene bli sendt på BBC, NRK og/eller tysk radio (som tidligere år). Og det foreligger planer om å gi ut det beste fra "Remix Live"-opptakene i Alfarommet på CD i løpet av 2008. I tillegg er det en Punkt-CD ute på Jazzland nå, "Crime scenes".

Drømmen til Jan Bang og Erik Honoré er å få Brian Eno til å være "gudfar" i 2008, slik Jon Hassell var det i år. Og siden de kjenner ham personlig, og halvparten av artistene på festivalen i år har en eller annen tilknytning til Eno, er det slett ikke umulig at den engelske forfatteren, produsenten og musikeren blir å se i Kristiansand på denne tiden neste år.

Mer informasjon er å finne på festivalens offisielle hjemmeside.