BERGEN:
Skarrende undergrunn

Feature av Per Christian Frankplads for Mute, mars 2002:

Hva er det egentlig med Bergen? Vi har sett på hva som rører seg på den elektroniske musikkscenen i Bergen akkurat nå i forbindelse med festivalen "Dugnad".

En ekte bergenser har aldri følt seg som en del av resten av landet, skal man tro frasen "Eg e'kje fra Norge - eg e fra Beeergen". Og musikken som har kommet fra byen i de siste årene gir dem delvis rett i at de er en eget land i landet. Det holder å nevne folk som Bjørn Torske, Frank Hammersland, Erot, Furia, TeeBee, Espen Horne og Espen Sommer Eide (Phonophani og halve Alog). Og selvsagt Sondre Lerche og Röyksopp. Samtidig har bl.a. produsentene H.P. Gundersen og Jørgen Træen jobbet bevisst for å fremme lokale artister.

For mainstream-publikummet var det allikevel Jan Eggum som var synonymt med byen inntil Sondre Lerche dukket opp med sin relativt enkle visesang, i bunn og grunn ikke så ulikt tonene til en 30 år yngre Eggum. Ungdom skjønte at det skjer ting også i Bergen da de så den hypnotiserende videoen til Röyksopps "Eple" i heavy rotation på MTV Nordic. Og sarte studentsjeler vurderte plutselig å ta et fag på Universitet i Bergen da de hørte Kings of Convenience for første gang.

MEN DET TOK SIN TID
For mange andre var derimot en overraskelse at det skulle ta så lang tid før Bergen fikk markert seg internasjonalt, hvis man ser på mangfoldet av artister som hele tiden har poppet litt opp fra byens undergrunn-scene. Hvis man graver litt kan man finne f.eks Jørgen Knudsen, halvparten av ambient/kunstmusikk-prosjektet Information (spellemannsnominerte for noen år siden) og flittig lydhjelper for blant annet BAK-Truppen og Jo Strømgren. Og d'n'b-helten TeeBee, alias Torgeir Byrknes, som er større i global målestokk enn folk flest er klar over. Eller kanskje til og med firkløveret Jostein Dahl Gjelsvik, Bjarte Andreassen, Oddgeir Hvidsten og Lars Kristian Sande, som med sine prosjekter Neural Network, Circular og Motion Control har gjort en hederlig innsats for elektronisk musikk generelt og ambient spesielt. Og vi kan kanskje også nevne Even Johansen, som med det soloprosjektet Magnet og sine to band Chocolate Overdose og Libido i noens ører for evig har gjort "Bergen" og "melankolsk" til et og samme ord.

TRE BYER
Forskjellen mellom Tromsø, Bergen og Oslo er markante. Oppe i nord har hele technoeliten blitt fostret og utsatt for mørketid og midnattssol, noe som i følge Rune Lindbæk "fører til at man sitter nå der og lager musikk, for det er faktisk ikke noe annet å gjøre". Det har kanskje blitt mer å finne på på fritiden enn da Bel Canto, Mental Overdrive, Bjørn Torske, Torbjørn Brundtland og Frost vokste opp der for 5-10 år siden, men atmosfæriske forhold kan man ikke gjøre noe med. Og det finnes fortsatt uoppdagete håp som ennå ikke har blitt plukket opp og gitt ut av byens lokale leverandør av kvalitetselektronika, Beatservice Records.

I Oslo er det stort sett alltid noe å gå på eller se, og siden mesteparten av plateselskapene og artistene i landet holder til i hovedstaden, sier det seg selv at det kommer mye musikk ut som i hvert fall har blitt produsert i et Oslo-studio. Men det burde vært mye mer, tatt i betrakning hvor mange konsertscener, klubber, band, artister og produsenter som holder til her. Kanskje det er så mye annet som skjer at folk blir fullstendig distrahert og glemmer å faktisk lage musikk?

Men Bergen. Bergen synes å ha akkurat nok alternativer til at man ikke kjeder vettet av seg, men allikevel kan få med seg noe morsomt hvis man virkelig vil. Bykjernen er veldig liten (du kan gå fra den ene enden til den andre på et kvarter), Klubbene er ikke så mange, og caféene har ennå ikke tatt over bybildet. De fleste musikkfolk kjenner stort sett alle de andre som holder på med det samme, i det minste vet de godt hvem det er. Og det er faktisk noe med myten om at bergensere i bunn og grunn er et veldig hyggelig folk - i hvert fall de under 67.

Noen artister fra Bergen:
- Atakama
- Bergmund Waal Skaslien
- Bjørn Torske
- Bård Aasen Lødemel (Skatebård)
- Datarock
- Espen Horne
- Espen Sommer Eide (Phonophani + halve Alog)
- Even Johansen (Chocolate Overdose, Libido + Magnet)
- Frank Hammersland (Popium)
- Furia (bor nå i Oslo)
- Gisle Meyer (Ugress)
- Immortal
- John Hegre (halve Jazzkammer + halve Kaptein Kaliber)
- Jostein Dahl Gjelsvik og Bjarte Andreassen (Circular)
- Jørgen Knudsen (halve Information)
- Kai Meland (Kahuun)
- Kaizers Orchestra
- King Midas
- Kjetil Dale Sagstad (K/Polar, bor nå i San Francisco)
- Lupo (Andreas Nordenstam)
- Monopot
- Oddgeir Hvidsten (Motion Control, bor nå i Oslo)
- Ralph Myerz and the Jack Herren Band
- Sondre Lerche
- Stian Jacobsen (Athome Project)
- Svein Berge og Torbjørn Brundtland (Röyksopp)
- Tore Kroknes (Erot, døde i fjor)
- Torgeir Byrknes (TeeBee)
- Tweeterfriendly Music

Studioer og produsenter:
- Tinnitus (produserte blant annet første Furia-demoen)
- Duper (hittil drevet av Jørgen Træen, som har emigrert til London)
- H.P. Gundersen

Mitell presenterer Dugnad:
- Stor fest(ival) spredt over to dager, 1. og 2. mars. De fleste artistene og vennene relatert til Mikal Telles selskaper (Tellé, Éllet, Tellektro and Footnotes) og andre. Fire scener, én kino, 30-40 artister, 1.200 billetter hver dag. Noen av live-artistene: Kings of Convenience, Kompis, Bjørn Torske, Stockhaus, King Midas, Jazzkammer, Jaga Jazzist, Skatebård, Ephemera, Ralph Myerz and the Jack Herren Band og mange andre.