Den nye discoen del 1:
diskJokke

Intervju av Per Christian Frankplads for Musikkpraksis, 2011:

Kjært barn har mange navn, og elektronisk dansemusikk fra Oslo har blitt kalt både Oslo-disco, space disco, nu-disco og progressiv disco. Musikken er langt i fra disco à la "YMCA", og har i en del år vært livsførsel og inntektskilde for et knippe produsenter. Vi har gått i dybden med noen av dem.

I sentrum av Oslo holder en rekke av produsentene innen sjangeren til, og vi har besøkt tre av de sentrale: diskJokke, Todd Terje og Rune Lindbæk. Alle jobber hardt og kontinuerlig, reiser verden rundt som DJ'er, og holder seg svært opptatte med produksjoner, remikser eller "re-edits" (egenredigerte DJ-versjoner av andres låter).

Oslo-scenen teller også travle mennesker som bl.a. Lindstrøm (dybdeintervjuet i MP 4/08), Prins Thomas, Mungolian Jet Set, Blackbelt Andersen og Dølle Jølle, og de viktigste plateselskapene er Full Pupp (drevet av Thomas) og Smalltown Supersound (drevet av Joakim Haugland).

Faktisk kan man si at de aller fleste på den norske scenen jobber først og fremst mot utlandet, og det de gjør er både internasjonalt ettertraktet og en god kredibilitetseksport for Norge. Ikke så ulikt jazz- og metalfolka, med andre ord. Og som andre lignende miljøer kjenner alle hverandre og har ofte gjort noe musikk sammen - blant annet spilte Lindstrøm, Terje og Joachim sammen på by:Larm tidligere i år. Og Oslo-mafiaen har til og med et årlig julebord!

-*-*-*-*-

Profil 1: diskJokke

Joachim Dyrdahl (31) har gitt ut tre album og en del remikser, og er nesten ferdig med "up and coming"-stadiet. Han er skolert musiker med hovedvekt på fiolin (!), men har stort sett lagt den på hyllen til fordel for elektronisk musikk.

Når vi møter ham i studio er han i ferd med å legge siste hånd på en remiks for den nederlandske trance-DJ'en og produsenten Sander Kleinenberg, før han skal fly til Venezia dagen etter for en DJ-jobb.

Som på alle remiksene sine (hittil over 50 stykker) er det første han gjør å laste alle sporene fra originallåta inn i Steinberg Cubase 5, for deretter å gå i gjennom og vrake det han med en gang hører ikke skal være med. I dette tilfellet likte han ikke originallåta noe særlig, så han beholdt bare vokalen, som han strakk fra 148 til 123 BPM med programmet Prosoniq TimeFactory.
- Så begynner jeg ofte å eksperimentere med f.eks. [Moog] Little Phatty eller Oberheim Matrix 12, og bare jammer mens jeg tar opp og hører hva som kan være en god ide til dét og dét partiet, og så flytter det dit.

Etter hvert er sporet spekket med hans signaturelementer; housetrommer, tette synther, lange klanger og delays, samt en del korte keyboardlyder som fungerer som perkussive elementer, både som bass, stabs og riff.
- Det jeg stort sett alltid prøver å gjøre er å lage en slags vegg av tette synther som bygger sakte oppå hverandre, og så...

Dette er kun et lite utdrag - klikk her for å lese resten av intervjuet på websidene til Musikkpraksis.

-*-*-*-*-

Utvalgt utstyrsliste:
- Oberheim Matrix-12
- Korg Delta
- Yamaha DX7
- Electro-Harmonix Deluxe Memory Man
- Roland Space Echo RE-201
- Yamaha MG166C
- KRK V6
- til livespilling: PC-laptop med Ableton Live, Akai APC-40 kontroller,
- til DJ'ing: laptop med Native Instruments Traktor Pro