deLillos:
for sent å snu?

Intervju av Per Christian Frankplads for Desibel Musikkmagasin, 2012:

deLillos har vært med oss i over 25 år, og slipper nå studioplate nummer 14. "Vi Er På Vei, Vi Kanke Snu" er produsert av Bent "Motorpsycho" Sæther, og i tillegg kommer en notebok ut med deLillos komplett – over 230 låter.

Lars Lillo-Stenberg er hovedleverandøren av sanger til bandet, og blir av mange sett på som en Norges Dylan. Han er en låtskriver som, i likhet med Lars Saabye-Christensen, setter ord på det veldig mange andre føler og kan relatere til, selv om utgangspunktet er Oslos vestkant. Han har da også kunstneriske gener etter sin far Per Lillo-Stenberg, skuespiller og låtskriver.

Nå om dagen er deLillos igjen en kvartett, og teller hovedmann/vokalist Lars Lillo-Stenberg, bassist/vokalist Lars Fredrik Beckstrøm, gitarist Lars Lundevall og trommis Rune Lindstrøm.

Det faller seg muligens naturlig å spørre hvorfor bandet ikke ble hetende deLarsos, med tre stk. Lars i et og samme band. Men vi får ta det til et senere intervju.

HELSEFARLIG
Forrige gang jeg intervjuet Lars Lillo-Stenberg var for en lang artikkel i bransjebladet Musikkpraksis i 2006, da bandet var "restartet" som trioen deLillos'85. Den gangen måtte intervjuet vente litt pga. helseårsaker – han hadde nemlig måttet fjerne blindtarmen under en ferie på Kypros.

Og i 2012 må faktisk intervjuet vente nok en gang på grunn av sykemelding. Denne gangen har Lars fått en seilbåtluke i hodet og må slappe av litt pga. en mild hjernerystelse. Konklusjonen må være at det er helsefarlig for Lars å skulle bli intervjuet av meg?

Tross risikoen får Lars og jeg snakket sammen et par uker før platen skal ut, og Desibel er faktisk første medium i denne runden av lanseringsintervjuer. På telefonen høres 50-åringen behersket oppspilt ut, og vil gjerne snakke om prosessen bak det nye albumet.

– Bent Sæther har jo produsert. I boka "Suser Avgårde" skrives det at han var på en av deres aller første konserter, har han alltid vært fan av bandet?
– Tja... Han er jo fan av vanvittig mye musikk generelt, han har ekstrem oversikt over hele jukeboksen. Så han kjenner til alt, og også til oss. Han hørte mye på de første platene våre, tror jeg. Men jeg tror ikke han har fulgt oss opp sånn voldsomt etter det, selv om det virket som om han visste hva vi hadde holdt på med. Det er første gang jeg har jobbet med ham, og han har vel heller ikke produsert så altfor mange plater, så det er jo spennende.

Platen er spilt inn i det svenske studioet Silence, som ligger fredfullt til på det lille stedet Koppom, og også i Propeller Studio i Oslo, som drives av Kåre Vestrheim og Mike Hartung. Bent Sæther har produsert hele platen bortsett fra "Lykkelig fyr", som Vestrheim har hatt ansvaret for.

GOD FRIKSJON
Lars sier det kreative samarbeidet med Bent gjorde ham godt.
– Jeg har jo jobbet med produsenter før som også er utøvere, Jørn Christensen og for så vidt Kyrre Fritzner også. Men det er første gang jeg har jobbet med et menneske som til de grader selv er aktiv, både med det å lede sitt eget band og på andre arenaer. Han er veldig sterk, har masse energi og kraft, en beslutningsdyktig person som er vant til å bestemme. Så jeg ble jo litt utfordret på det, og jeg har holdt på så lenge nå at det var deilig å møte noen som klarer å bestemme over meg. Jeg har jo en tendens til å bestemme mye selv, heh.

– Var han med på å bestemme mye av det lydmessige resultatet?
– På den forrige plata "Trist Å Være Glad" som vi gjorde i Abbey Road ble mye spilt inn veldig direkte, i stedet for å drive med pålegg hadde vi ekstra musikere som spilte der og da. Alt ble til ved at vi øvde det frem, så det var jo nesten ikke en produsert plate. På den nye plata slapp noen av låtene ganske greit gjennom, men veldig mange vil jeg si ble påført grunnleggende ideer fra Bent, når det gjaldt groove og temperatur. F.eks. har "Tapetser" blitt klint utover, hehe. Det var nok Bents grep, at den skulle ha en lang utgang. Så det er mye gitar, mye spilling... Folk vil nok oppleve det som en mer elgitar-basert plate enn de foregående.

Mike Hartung har forøvrig mikset, og Chris Sansom har mastret. Lars har skrevet åtte av de ti låtene, mens Beckstrøm leverer "Tiden Tar". Og for første gang på en deLillos-plate bidrar også Lars Lundevall med en egen låt, "Bedre Før".

STERKE REAKSJONER
En låt som ikke er med er "Vi Ser Dere Nå", som de fremførte på Rådhusplassen under minnekonserten etter 22/7 tidligere i år. Allerede før låta var ferdigspilt mottok den negative reaksjoner på Twitter pga. et svært direkte førstevers om massemordene på Utøya, og det ble meget oppstand og bruduljer i etterkant. Synes Lars at folk overreagerte, at det evnt. var en særnorsk hårsårhet som slo inn?
– Nei, jeg synes ikke det var rart at det ble reaksjoner. Vi hadde selv diskutert om vi skulle gjøre noe med den sangen eller ikke, lenge før vi ble invitert til å være med på minnekonserten. Og bare i vår lille gruppe hadde vi forskjellige meninger, så jeg synes ikke det var noe rart at folk reagerte.

– Men i så stor grad?
– Det som er rart er vel hvor fort det ble hovedoppslag, til og med i Dagsrevyen. Så den veien der er veldig kort nå. Til alle tider har det alltid vært seerreaksjoner, helt tilbake til Erik Byes programmer kunne folk ringe ned NRK pga. en uttalelse, uten at det havnet i det store nyhetsbildet. Men nå holder folk med ting som Twitter og sånt, og det blir veldig fort en journalistisk vinkling på det. Så dét er for meg mere spesielt enn at det kom reaksjoner.

– Føler du at folk lyttet til hele låta?
– Jeg hadde jo selvsagt håpet at folk kunne tolke hele teksten, ikke bare det første verset. Og det er jo også mange som har satt pris på låta. Og de menneskene har vært flinkere til å si hvorfor de liker den, mens de som ikke likte den har liksom ikke forklart meg så godt hvorfor. De har brukt ord som "upassende", "enkel" og "støtende", men jeg har liksom ikke hørt noe særlig mer forklaring. Men jeg trenger for så vidt ikke det, jeg forstår jo hva det går ut på.

Til gruppas forsvar må det kanskje påpekes at dette var midt under agurktiden, og mediene hadde kanskje ikke noe annet å fokusere på. Men kommer låta ut noe sted til slutt?
– Nei, den gjør vel ikke det... Når vi ble invitert til å være med det fikk vi jo spilt den, vi føler at vi har fått fremført den. Hvis vi hadde hatt den med på plata – som jeg for så vidt var veldig åpen for – ville den kanskje blitt et litt aparte innslag. Vi hadde nok ikke spilt den så mye etterpå uansett, og mediamessig ville den fått urettferdig mye oppmerksomhet. Vi er jo veldig opptatt av de andre sangene også. Og det å ha ikke den med på plata bestemte vi før minnekonserten, faktisk.

IMPROVISASJON
Til Ultimafestivalen i 2011 gjorde Lars et improvisert samarbeid med den eksperimentelle gruppa POING og støykongen Lasse Marhaug, noe han syntes var interessant og kunne tenke seg å gjenta.
– Spesielt øvingene synes jeg var morsomme. De er jo utrolig dyktige musikere, veldig virtuose. I øvingslokalet var det lettere å føle og kjenne på ting, men foran et publikum var det litt uvant å improvisere i tre kvarter, man får jo en musikalsk selvbevissthet som blir forsterket når man ikke har en tekst å forholde seg til.

– Men det ga mersmak?
– Ja, jeg tenkte etterpå at jeg hadde hatt godt av å gjøre det en del flere ganger, så det kan bli ordentlig bra. Og det vil jeg gjerne gjøre. Jeg har gjennom årene gjort en del ting med POING, de vil et eller annet med meg, de liker å spille med meg. Vi gjorde en konsert sammen i mai, en mer streit konsert hvor vi bare spilte deLillos-låter. Det er nok litt enklere form for meg, for da har man jo låtene i bunn, men det skjer masse sånne Ultima-aktige ting også. De gjorde en fantastisk versjon av "Sår", den ble ganske spooky, hehe.

deLillos hadde i 2011 også en "Suser Avgårde"-kveld på Cosmopolite i Oslo, i anledning av at 1986-albumet havnet på syvende plass i Morgenbladets Topp 100-kåring. Her ble albumet i sin helhet tolket av artister som Øystein Dolmen, Maria Mena, Andrej Nebb, Thomas Dybdahl, Einar Stokke fra Jim Stärk, Hellbillies, Bare Egil, Tommy Tokyo og Ida Maria – med deLillos selv som husband.

Eksperimenter som dette og f.eks. "Hjernen Er Alene I Operaen" i 2009 viser at musikalsk sett er gutta definitivt ikke gæmliser, selv om både Lars og Beckstrøm er over 50 nå.

BARE LITT FOR GAMMEL
Morsomt nok sier Lars selv at han faktisk er blitt for gammel til én ting, nemlig å kjøre den årlige konserten med Young Neils på lille julaften. Konseptet har altså vært i over 20 år at Lars, Jørn Christensen, Per Vestaby og Palle Krüger spiller Neil Young-coverversjoner to kvelder på rad.
– Men vi har nå innsett at vi er så gamle, både publikum og oss, at vi kan forære selveste lille julaften til noe annet. Vi har vært slitne på julaften i over 20 år nå, og det kommer færre og færre folk også. Så nå spiller vi heller 21/12 og 22/12. For 22. var alltid utsolgt, og i begynnelsen var 23. det også, men ikke nå lenger. Jeg mente jo lenge at vi aldri kunne gi fra oss lille julaften, men nå innrømte jeg for meg selv at det fikk være ålreit.

– Og nå kommer jo snart en ny "ordentlig" Neil Young & Crazy Horse-skive også.
– Ja, jeg tror den blir jævlig bra. Jeg har hørt noen liveversjoner av noen låter, og det er mange gode kandidater for Young Neils der.

ET HUSKET LIV
Morgenbladet-journalisten Marius Liens skrev til kulturavisens Topp 100-kåring boka "Suser Avgårde" (2011), en avsindig detaljert affære som tar for seg deLillos' tidligste dager – og sier også mye om bandet slik det fungerer over 25 år senere.

Interessant nok fortalte Lars meg i 2006 at han selv jobbet med en biografi og sågar hadde en avtale med daværende Damm Forlag om å publisere sine memoirer på et passende tidspunkt. Men det ble mer naturlig å bruke disse notatene i forbindelse med Marius Liens bok.
– Jeg hadde jo liggende denne påbegynte selvbiografien, og hadde allerede skrevet mye om årene som ledet frem til at vi ble et band. Men så skulle jeg skrive videre derfra, og... Jeg merket at jeg ikke var klar for det, det var for tidlig. Det kan være morsomt å jobbe videre med det en dag, og da kan det godt hende at jeg gjør det for min egen del. Jeg tror det er derfor folk skriver disse tingene, man vil gå litt i gjennom livet sitt. Men jeg er ikke helt der ennå.

– Nei, man må vel kanskje sette sitt eget liv på pause for å skrive om livet som har vært, kanskje.
– Akkurat. Men det skumle er jo at jeg begynner å glemme ting. Plutselig glemmer man ting, det er veldig rart. Man har husket noe hele tiden, og fem år etter sitter det ikke lenger. Så det er imponerende med folk som Keith Richards som klarer å huske så mye, det er ikke bare bare å huske hvordan ting egentlig var. Men man dikter vel litt også, man regner med at ting var sånn og sånn, og skriver det ned.

Det litt bittersøte forholdet mellom Lars og Beckstrøm har vært skildret flere steder, men de to og resten av bandet spiller fortsatt sammen, selv etter så mange år. Er det vanskelig for et band å være kompiser over så lang tid?
– Nei, i grunnen ikke. Vi lever jo ikke et liv lenger hvor vi henger sammen hele tiden, så det er veldig hyggelig de gangene vi møtes. Alle har vi hatt småbarn og holder på med andre ting som er gøy, men som også er deilig å av og til reise vekk fra. Så deLillos blir på mange måter et slags fristed for oss. I gamle dager kunne vi kanskje være veldig mye sammen, dra på byen, havne på nachspiel... og da kunne det kanskje bli litt mye. Men sånn er det ikke akkurat lenger, så den kompisdelen synes jeg bare blir bedre og bedre.

VIL ALT
Det hender titt og ofte at faren til Lars bidrar med en tekst, og på den nye platen er "Lykkelig Fyr" med. Har Lillo-Stenberg senior mange tekster Lars vil gjøre noe med?
– Ja, han har noen jeg ikke har fått gjort ennå. Jeg har gjort ferdig to, og har kanskje en syv-åtte til jeg vil ta tak i. Men nå er han jo gammel, så det kommer ikke så mange tekster lenger fra ham.

– Du har jo dine sideprosjektet og soloplater – hva med en ren far/sønn-plate?
– Ja, kanskje det?

– Og uansett har du vel alltid en del låter liggende, sikkert nok til en ny soloplate, hvis du har lyst til det?
–Jeg har lyst til å gjøre alt, jeg! På mange av låtene vi har gjort kan jeg høre at det kunne vært en helt annen orkestrering på dem, at man kunne laget et stort lydbilde med strykere og det hele. Men... på den annen side har jo deLillos ofte gjort sånne "store" låter til små, i vårt format. Det har på en måte vært vårt varemerke, kanskje.

Alle som formidler populærmusikk til et publikum vet at noen låter fungerer mye bedre enn andre, at det finnes et eller annet som gjør at noe blir til gull mens så mye annet blir til gråstein. Kan man snakke om et slags "gyllent låtsnitt", og hvor ofte kommer slik inspirasjon til en låtskriver?
– Man sier jo at inspirasjon er noe så enkelt og kjedelig som overskudd. Man kan lage noe som høres ut som en sang, men det med overskudd... det kan skje noe når du setter deg ned med et piano eller en gitar og kanskje er i godt humør. På samme måte som om du er på en fest og føler du kan snakke med folk om interessante ting, eller om du står på ski og bare har en veldig god dag.

GJØR STORESLEM
I de senere årene har Lars av og til glemt deler av sine egne tekster. Han gjør nemlig mange solokonserter hvert år (i likhet med Jan Eggum), og hvis han plutselig under en konsert har lyst til å spille en låt er det ikke så enkelt hvis ikke hele teksten kommer til ham. For han har aldri hatt med seg alle sangene på en gang, og har dem ikke samlet noe sted.

Så han innså til slutt behovet for å ha alle de ca. 230 deLillos-tekstene på ett sted, og dette ble startskuddet til noteboka "deLillos Komplett", som kommer samme dag som den nye plata.
– Da jeg begynte å samle alt sammen tenkte jeg først bare å ha tekstene helt rent, men jeg skjønte at det kunne vært litt leit å ikke få med akkordene også. Da tok jeg med besifring også, og det viste seg at det ble ganske mye jobb med det, jeg måtte bruke ganske mye tid for å finne en enklere struktur på akkordene, sånne ting. Så selv om det i utgangspunktet skulle være en tekstbok og ikke en "syng og spill deLillos"-bok, har det for så vidt blitt akkurat dét.

– Men det er jo en bra service for den oppvoksende generasjon? Folk ville jo spilt dem uansett, nå har du bare gjort jobben litt enklere for dem.
– Joda. Alt er fint, alt er gøy.