deLillos nitten åttifem

Intervju av Per Christian Frankplads for Musikkpraksis, 2006:

Fremtiden til deLillos er usikker. Men deLillos'85 lever i beste velgående, med den nye platen "Suser videre" og turné denne høsten. Vi har snakket med diverse Lars'er og andre involverte parter.

Helt siden debutalbumet "Suser avgårde" i 1986 har deLillos vært et stødig og viktig innslag i norsk rock. De feiret da også seg selv behørig med samleplaten "Festen er ikke over... det er kake igjen" i fjor, samt en bejublet opptreden på Norwegian Wood-festivalen. I tillegg hadde de sine sedvanlige julekonserter på Rockefeller. Men deretter ble kvartetten deLillos lagt på is, og idéen om trioen deLillos'85 tok fast form som et gjenoppstartet band.

Vokalist, gitarist og tangentist Lars Lillo-Stenberg (heretter kalt Lars) og bassist Lars Fredrik Beckstrøm (heretter kalt Beckstrøm) er fortsatt med, og har funnet frem til sin gamle trommekamerat Rune Peder Lindstrøm (heretter kalt Rune). Dette er originalbesetningen fra før "Suser avgårde" kom ut i 1986, og 20 år senere er trioen samlet igjen - som deLillos'85.

HARE HARE
Rune forlot gruppen for å trekke i oransje og finne en annen type tilværelse i Hare Krishnas tempel i Oslo. Men trioen rakk allikevel å dra til en hytte nær Larvik og ta opp en demo der i løpet av juli 1985. Og på en åttesporsspiller spilte de sammen med produsent Jørn Christensen inn hele repertoaret sitt, en samling på 24 låter. Stolte så de for seg en dobbel-LP, men opptakene - kjent som "Kjerringvik-demoen" - forble uutgitte helt frem til 2006, da de endelig ble mikset ned og utkom som bonusspor på deluxeutgaver av "Suser avgårde" og "Før var det morsomt med sne". Dog kom alle låtene ut i andre innspillinger på de påfølgende platene i løpet av 80-tallet.

21 år etter denne demoinnspillingen kommer det egentlig "debutalbumet" til trioen ut. Det består av 13 nye låter og heter "Suser videre", kom ut i høst, og er etterfulgt av en turné rundt omkring i landet. Konseptet for turnéen er noe sært - de spiller kun låter som Rune har vært med på å lage. Det vil si de 24 låtene som utgjør Kjerringvik-demoen, pluss alle låtene fra den nye platen. Det vil også si at det er over 100 deLillos-låter de rett og slett ikke spiller.

Vi møtte Lars og Beckstrøm bak Rockefeller-scenen før deres turnéstart i Oslo, mens Rune er opptatt med lydsjekk. De virker ikke spesielt nervøse, men heller ikke spesielt oppspilte. Lars er litt alvorlig, snakker svært lavt og ofte i ufullstendige setninger, som om han tenker høyt. Han bruker litt lang tid på å finne svarene, men når han er i gang er han ganske intens og tilstedeværende. Beckstrøm er mer jovial, svarer raskere enn Lars, har en tydeligere stemme, men virker litt beskjeden og avbryter ofte seg selv for å gå tilbake til et tidligere emne. Eller han blir avbrutt av Lars, som er mer på hugget for å få frem poengene sine.

GAMMEL JAM RUSTER IKKE
Idéen om å danne deLillos'85 kom til Lars i små drypp. Allerede for to-tre år siden hadde han nevnt idéen for Rune, og tenkte mer og mer på det mens de jobbet med å forberede Kjerringvik-demoene til utgivelse - og spesielt etter en overraskelseskonsert med Rune og Beckstrøm i 40-årsgave til hans kone, skuespillerinnen Andrine Sæther.
– Lars (L): Vi merket at det var masse stilig mellom oss tre som bare har ligget der hele tiden, og jeg fikk en åpenbaring på at vi må bare spille sammen. Ikke bare for å spille de gamle sangene igjen og kjenne på nostalgien i det, det går også på at man har lyst til å kjenne på følelsen som vi tre får til.
– Beckstrøm (B): Ja, det er veldig spesielt. Jeg har spilt litt med Rune på mine soloting og vi har gjort noen jobber sammen som trio under Beckstrøm-navnet, men nå spiller vi sammen "ordentlig", som et band, og det blir noe helt annet. Det er veldig bra kjemi og gøy musikalsk. Og sosialt blir det veldig tett. Vi får den gamle kompisfølelsen. Og Rune har mange idéer på dynamikk og trommespill. Han er ganske kritisk til hva han gjør selv og prøver ut mye forskjellige ting. Han er en veldig spesiell trommeslager. Jeg har jo spilt med en del av dem, og Rune er veldig bra. Han tenker ikke bare groove, han er musiker mer enn trommeslager.
– L: Han er jo veldig musikalsk, og det jeg kjenner igjen fra 1985 er at han, også til min irritasjon, stopper opp midt i en låt vi er i ferd med å øve på, for å si at det er noe galt her eller der... Var det riktig tone? Spilte ikke du noe annet i går? Litt sånne ting. Og det er jo det han gjorde den gangen også. Så det at han har spontane meninger og er litt påståelig på en eller annen detalj gjør at jeg husker hvordan det var. Og det er både enerverende og veldig fint, hehe.

Mange aviser og blader har skrevet om deLillos'85 at det kanskje er litt som å bli sammen med en eks etter mange år, det samme på både godt og vondt. Hva synes Lars og Beckstrøm?
– B: Rune sluttet jo på et tidspunkt hvor vi var i ferd med å bli kjente og begynte å få gode kritikker i aviser, rett før vi skulle satse alt på å spille inn plate. Så han forsvant jo på det verst tenkelige tidspunktet for oss. Det bidrar til den følelsen at det var en slags kjærlighet inne i bildet, en slags første forelskelse. I en trommeslager, hehe!
– L: Ja, og at han var med på den første opptur-følelsen da det var i ferd med å ta av og vi begynte å få masse oppmerksomhet fra musikkavisene, det opplevde vi sammen.
 
KRISHNAIVOLSK IVER
På telefon forteller Rune om sin opplevelse av å spille med Lars og Beckstrøm igjen. Han er energisk, positiv, fokusert og full av iver å være tilbake, og oppfyller ikke helt eventuelle fordommer man måtte ha om tidligere Hare Krishna-munker. Etter sin sorti fra deLillos i 1985 tilbragte han nærmere 14 år i tempel, var med på å starte vegetar-spisestedet Krishnas Cuisine og jobbet som kokk der, skrev og produserte Manjaris "Lys" til den norske finalen av Melodi Grand Prix i 1997, og har hele tiden syslet med å lage musikk, dog mest på synther og keyboards. Det er først de siste årene han har begynt å leve et litt mer "vanlig" liv. I tillegg til å spille i deLillos'85 er han også med i bandet Blister, og har lyst til å lage en hel plate med Manjari.

– Var det uventet at Lars ville ha deg tilbake?
– Rune (R): Vi hadde jo den overraskelseskonserten for Andrine, og litt senere etter ringte Lars og spurte om vi ikke skulle spille litt mer sammen. Og jeg husker veldig tydelig at min første tanke var "åh nei, bare ikke dét", siden jeg er venn av både Øystein Paasche og Lars Lundevall, og jeg skjønte jo at de ikke kom til å spille på en stund. Og det hele var jo et overraskelsesmoment for meg, jeg hadde jo aldri...

Dette er kun et lite utdrag - klikk her for å lese resten av intervjuet på websidene til Musikkpraksis.