BERTINE ZETLITZ

Intervju av Per Christian Frankplads for Puls Furore, august 1997:

21-årige Bertine Zetlitz er veldig jordnær. Så jordnær at dersom hennes musikalske bidrag ikke skulle slå an blant platekjøperne, vil hun nok fortsette å studere psykologi. Undertegnede tror nok Bertine ville bli en god hodekrymper, men det ville vært et stort tap for norsk popmusikk. Uansett er veien lang fra f.eks fjortisprogramleder i "Midt i smørøyet" til popstjerne i jantelovens land.

For en liten stund siden kom debutsingelen til Bertine Zetlitz ut, "Getting Out", produsert av DiscLab-guru og stadig mer stjerneprodusent Jan Bang. Bertine er ekte bortskjemt vestkantjente, sikkert oppvokst med sølvskje i munnen og alt det der. Men det virker som om unge frøken Zetlitz har mer bein i nesa enn Majorstuas typiske D&G-bimboer, selv om hun er blond. Vi lot henne snakke fritt

Bertine om dustete musikkjournalister:
- En ting jeg ikke liker, er f.eks radioreportere og journalister som synes de har lov til å være litt frekke og kjipe fordi du liksom kommer her og gir ut skive og greier. Folk som helt åpenlyst prøver å drite meg ut. Jeg vet ennå ikke helt når jeg kan sette ned foten og si i fra, fordi jeg er så ny i bransjen, og etterpå tenker jeg "Faan så naiv du er, Bertine".
- Jeg hører ofte på musikkanmeldere [slutt med det!, journ. komm.], og kjøper plater uhørt. Også kommer jeg hjem og setter på f.eks Nicolette, som alle sa var bra, også blir jeg så skuffet. Jeg mener, en tekstlinje som "My father's gone/My mother's dead/My friend's got cancer"...kan man ikke skrive bedre enn det?!

Bertine om poesi:
- Tekstene mine er gode. Jeg synes tekstene mine er kjempebra i forhold til mye annet. Hvis/når jeg får gitt ut et album, og folk setter seg ned for å høre på tekstene, kan de ikke unngå å synes at tekstene holder. Men det er selvsagt også viktig for meg at musikken fungerer uten at man må sitte og lytte til det jeg synger om.
- Jeg tror ikke noen kjøper platen for å høre på tekstene, det er skikkelig naivt å tro. Da burde jeg vel heller gi en diktsamling.

Bertine om karriere og cash:
- Jeg har ennå ikke sett en krone, jeg. Men jeg fikk en synth av EMI, en Kurzweil eller noe sånt noe. Men synthen gikk jo egentlig av forskuddet mitt, så...
- "Getting Out" kom med på Absolute Dance 5, som jo faktisk gir meg sjansen til å tjene litt penger, som er helt utrolig. Dessuten skal jeg ut på en samle-CD i Japan og Singapore, som jo begge er store markeder. Så jeg har sluttet å le av Japan. Det nye slagordet er faktisk at "man skal ikke kimse av Japan"!
- Hvis ikke dette funker, studerer jeg videre og blir psykolog. Jeg har jo nok å gjøre, det er ikke som om jeg satser blod, svette og tårer på dette foreløpig. Og jeg flytter ikke ut av Norge dersom dette går skeis - jeg føler på en måte at dette er den sjansen jeg får.
- I denne bransjen her kan folk love deg gull og grønne skoger den ene dagen, og neste dagen ikke engang gidde å møte deg. Hvis man skal bli følelsesmessig involvert, at det skal avgjøre hvordan man har det...det blir jo helt ambivalent.
- Jeg kan ikke tenke på penger, det er ikke derfor jeg gjør det. Men så klart det hadde vært hyggelig. Hvis man først begynner å tjene penger i den bransjen her, blir det jo ofte ganske mye av det. F.eks. Mette Hartmann, som blir sett på som en slags idiot her i Norge, jeg hørte at hun tjente 1,2 millioner i fjor.

Bertine om teite syngedamer og griske produsenter:
- Jeg var veldig skeptisk i begynnelsen da vi begynte å jobbe med "Getting Out". Jeg så for meg den tyske Kraftwerk-tekno eller dancegreia, men jeg er kjempefornøyd med låtene vi har jobbet med så langt.
- Musikken min er på en måte noe nytt. Jeg føler ikke at jeg tråkker i et hip-hop-wannabe spor, som så mange andre gjør. Det er det som er så bra med produsenten min, Jan Bang, han sier "nå er det og det kult, så derfor gjør vi ikke det". I "Getting Out" har Jan lagt inn en del Detroit-teknoelementer - jeg har jo ikke noe forhold til det i det hele tatt - men det har tydeligvis slått an hos mange sånne "underground"-mennesker, sånne som vanker i vinylsjappene i Torggata. F.eks var Bjørn Torske [også kjent som Krisp og Ismistik, journ. komm.] hypp på å remikse singelen.
- Jan er sånn som kan jobbe en del dag med noe, og så bare kaste alt han har laget. Så begynner han helt på nytt igjen, og da blir det gjerne kulere enn første gangen.
- I går var jeg i studio og sang en veldig vanskelig låt jeg har skrevet, og jeg visste det kom til å bli et helvete. Men vi klarte å pedagogisere oss gjennom det, selv om Jan og gutta slang meldinger som "Var'u på fylla i går, eller?"

Bertine om egen innsats:
- Jeg var på intervju hos NRQ i går, og da fikk jeg spørsmål om at "kommer du med en liten vise da, også lager produsenten til en superhit?" Og det føler jeg er å gjøre min innsats til noe kjempelite, noe den ikke er. Det er jo mine låter, det er jeg som har skrevet dem.

Om forbilder:
- Bette Midler er jeg fan av. Hun er så tøff, hun gir fullstendig faan. Det er så få damer som tør det, å drite totalt i hva andre synes. Jeg har sett noen sceneshow av Bette Midler som faren min alltid tok opp på video, som jeg blir helt bergtatt av.

Bertine om Albumet:
- Jeg håper jo på å få gitt ut mitt eget lille album, vi har låter klare og alt sammen. Det spørs egentlig hvor bra "Getting Out" og den neste singelen, som er kjempebra, gjør det. Det hadde vært hyggelig om folk likte albumet, mer kan jeg vel ikke be om.