AEDENA CYCLE

Intervju av Per Christian Frankplads for Puls Furore, 1997:

Gaute Barlindhaug er Aedena Cycle og har nettopp kommet med sitt første album. "Albite" er ute nå på Beatservice, og Gaute tar telefonintervjurunden med pliktoppfyllende ro.

- Hvorfor tok det så lang tid å få ut skiva?
- Egentlig skulle det ut på Apollo, men Renaat [kontroversiell R&S-boss, journ. komm.] maste så mye. Apollo er jo et veldig veldig stort selskap, og jeg drev og sendte ned taper, og Renaat hadde stadig nye innvendinger om hvordan det skulle være, så etterhvert så tenkte jeg at "nei, det her orker jeg ikke" og hadde jeg en gang gjort ferdig et sånt album for ham, hadde det blitt mer et bestillingsverk enn mitt eget produkt.

- Og ja, sånn sett har det tatt en stund å få ut dette albumet, men jeg tror ikke du kan høre det, med mindre du er veldig flink. Den sangen som er eldst er forøvrig nærmere tre år gammel, og høres kanskje litt mer "old school ambient house" enn de andre låtene.

- Litt sånn Orb rundt 1992-93?
- Ikke så langt i fra, nei. Jeg har hele tiden tenkt på å lage et helt ambient-album under Aedena-navnet, men jeg jobber jo veldig seint. Men CDen kan godt ses på som en fortsettelse av den første Aedena-12"eren på Apollo i nitti....nittifire? Det er så lenge siden, jeg husker ikke helt når det var.

- Du har jo vært med på begge Alanïa-albumene. Hvordan kom du i kontakt med dem?
- Det første Alanïa-albumet ble jo spilt inn delvis på soverommet mitt, så det var forsåvidt uunngåelig. Og så var det naturlig at jeg skulle bli med på album nummer to også, siden vi hadde hatt et godt samarbeid på nummer en.

- Tror du at ditt album står i fare for å drukne i haugen av norske utgivelser akkurat nå, for så ikke å bli plukket opp etterpå, når det verste rushet er over? Det skjer jo veldig mye nå.
- Jeg tror nok den garantert kommer til å drukne akkurat nå. Publikum er veldig overstimulert nå for tiden, de vil ha musikk som slår dem fra første stund, de vil ikke sette seg ned og arbeide litt med det. Jeg har lagd et album på mine premisser, ikke noe lett som folk kan sette på, høre de første ti sekundene og tenke at "dette er en hit". I den senere tid har det kanskje vist seg at den er litt i tyngste laget, litt for ukommersiell...En svært lite umiddelbar plate. De sangene som er på denne, er de jeg aldri ble lei.

- Har du noen idé om hvem som vil høre på, eventuelt kjøpe denne?
- Aner ikke. Men hvis jeg skulle tippe, ville jeg kanskje si at det er en god del folk som ikke kan fordra den typiske klubbkulturen som kanskje er i målgruppa. Folk som liker den elektroniske musikken, men som ikke liker å være på svette klubber for å høre på den. Folk som liker musikk.