Surferosa

Intervju av Per Christian Frankplads for Musikkpraksis, 2005:

Synthpunk-kvintetten Surferosa er aktuelle med sitt andre album, "The force", mer fokusert og modnere enn på "Shanghai my heart" fra 2003. Vi tok en prat med band og produsent for å komme under huden på fenomenet og bandet, før de startet sin Norges-turné denne høsten.

De som har hørt på radio eller sett filmen "Bare Bea" kan ikke ha unngått å få med seg "Saturday night", Surferosas mest kjente hitsingel til nå. Sikkert er det at unge mennesker over hele landet, og til og med i Sverige, trykket den trikotkledde vokalisten Mariann og resten av bandet til sitt bryst, og mange har ventet på nytt album.

Så igjen har bandet jobbet i H10 Studio ved Carl Berner-krysset i Oslo det siste halve året, med produsent Lars-Erik Westby bak spaker. Bandet består av de samme medlemmene som forrige gang; Mariann Thomassen på vokal, Kjetil Wevling på gitar, Andreas "Andy" Orheim på keyboards, Sigurd "Ziggy" Løvik på bass og Jan Roger "JR" Sletta på trommer.

SKRIVE LÅTENE FØRST? HVORFOR DET!?
Denne gangen har de fem valgt en noe uortodoks vinkling på albumprosessen - de har rett og slett bare gått i studio fra dag én og gjort nær sagt hele skiva i studio, fra låtskriving til ferdig produksjon. Keyboardist Andreas forklarer:
- Andreas (A): I utgangspunktet har vi gjort låtene i fellesskap. På den første plata var prosessen sånn at vi lagde låtene på øvingslokalet, deretter kom Lars-Erik inn i bildet og hjalp oss å arrangere låtene, og så gikk vi i studio og tok det opp. Men på denne plata har vi laget låtene fra scratch her.
- Kjetil (K): I all hovedsak hadde vi bare noen riff og noen idéer som vi jobba ut.
- Jan Roger (JR): Vi jobber veldig mye på øvern også, lager skisser, idéer og riff som vi spiller inn grovt, som demoer. Og så har vi tatt det med hit og jobba mer med det.

- Har dere brukt opptak fra demoinnspillingene?
- K: Nei, vi har ikke brukt noe derfra. Vi er ganske late når det gjelder demoer, så i øvingslokalet har det bare blitt at vi har satt opp en mik foran hver av tingene og trykka på record på en gammal harddisk-opptaker der, og spilt inn veldig fort og gæli. Så forstår i hvert fall vi sånn cirka hva vi driver med. Vi har hatt veldig mange forskjellige idéer, et vers der, en intro der, et utgangspunkt for et refreng der.

Med alle disse idéene i baklomma gikk så bandet ned i kjelleren og inn i H10 Studio.
- K: Vi ville at det skulle bli litt spontant her i studio. Vi hadde opptakeren på record og bare jammet litt i studio, og noe av det har vi beholdt. F.eks er det et par-tre låter hvor vi har tatt vare på trommene vi spilte inn da vi lagde låtene, fordi de er bra nok.
- JR: Det er noe med den spontaniteten som er vanskelig å gjenskape senere. Hvis du skal prøve å få det til en gang til blir det stivt og helt annerledes.
- K: Det umiddelbare med at du kommer på noe kult og spiller det...og så går det over helga og du skal prøve å finne tilbake til det, det er ikke alltid like lett. Derfor har vi brukt en del av opptakene, og det samme gjelder en del gitarer og tangenter. Så vi har fått til en slags live-følelse, samtidig som den låter veldig velprodusert og gjennomtenkt og ikke er en live-plate.

SØKES: DEN NYE DYLAN
Noen band har folk som aldri slutter å skrive låter, mens kollektivet Surferosa lager låtene sine stort sammen. Det betyr også at de ikke hadde 114 låter å ta av til "The force", men heller 14, hvorav 12 endte på plata.
- K: Det er en del band som lager dobbelt så mange låter som skal være med på plata, det har vi vel ikke hatt tid til.
- Lars-Erik (LE): Men det må jo sies at vi vraker fryktelig mange idéer underveis i løpet av produksjonen, fordi vi ikke synes det er bra nok. Så sånn sett har vi jo kvalitetskontroll.
- A: Vi har jo hatt 70-80 idéer liggende rundt omkring, på MP3 eller hva som helst. Men problemet med 90% av dem var at de ikke hadde noe vokal, fordi Mariann var sykemeldt i et halvt år pga. betennelse på stemmebåndet. Så vi sto jo og lagde låter i et halvt år uten vokalist.

- Hvem sang i stedet for henne?
- A: Ingen, vi bare sto og spilte.
- K: Vi har jo ikke akkurat turt på i blinde, men vi har heller ikke visst hvordan låta blir til slutt. Så vi har ofte stått der og prøvd å lage en så fet instrumental låt som mulig, hehe! Og så tenker vi at "dette høres ut som et vers" eller "hvis vi drar på litt her har vi et refreng".
- A: Vi gjorde jo plass til vokal, men da vi kom i studio stemte det ofte ikke overens. Så vi er ganske avhengig av at hun er tilstede i prosessen.
- LE: En av grunnene til at det ikke alltid fungerer er f.eks gitarriff som høres veldig kule ut, men ikke treffer stemmeleiet til Mariann. Men av og til har det også skjedd ting som f.eks på "Bungalow bang", at Andreas har kommet på et keyboardriff på refrenget som da har blitt til hennes vokal.

Så et halvt år med instrumental jamming ble til fundamentet for en del låter. Men etter at Mariann ble frisk trengte fortsatt bandet flere spor til plata. Dermed delte bandet seg i to; produsent Lars-Erik og Mariann satt seg ned i studio kun bevæpnet med en kassegitar for å skrive låter, mens de resterende fire bunkret opp i øvingslokalet for å komme på flere riff og ting til komp.
- K: Så møttes vi noen dager senere og hørte på hva den andre gruppa hadde kommet opp med, det var ganske morsomt. Deretter tok vi med låtene med kassegitar og vokal tilbake til øvinga og lagde komp til dem.

- Har dere funnet en låtskriver-form dere er tilfreds med nå, eller vil dere utvikle prosessen enda mer?
- K: Vi synes vel alle at det fungerte overraskende bra å gå i studio uten å ha låter klare, og Lars-Erik og vi kjenner hverandre såpass godt nå. Han vet hva vi prøver på, og vi skjønner hva han har å tilby også. Så vi har ikke vært helt i villrede når vi har laget låter heller, vi har skjønt hva som ville fungere og ikke. Og vi har jo hatt en idé i bakhodet om hva Mariann kan komme til å gjøre, men vi har blitt veldig...

Dette er kun et lite utdrag - klikk her for å lese resten av intervjuet på websidene til Musikkpraksis.