LINDBÆK/MJØS/BRUNDTLAND:
Jævla nordlendinger?

Intervju av Per Christian Frankplads for Radio, 1996:

Rune Lindbæk, Ole K. Mjøs og Torbjørn Brundtland, bedre kjent som blant annet Okiman, Volcano og Alanïa, gjorde tidligere i år det mange sultende musikere har gjort før dem - de flyttet fra "øde" Tromsø til hovedstaden, hvor all cashen i musikkbransjen er lokalisert. Vi snakket med pratesyke Rune Lindbæk på selveste åpningsdagen til NRK2.

Nylig ble Alanïa-albumet "Instinctive travels" sluppet på EMI. En smådjerv satsing fra giganten, som dessverre ikke har resultert i noe særlig salg ennå. Rune forteller om trioens tankegang:
- Vi er veldig påpasselige med å ikke hore for plateselskapene. Når vi forhandler kontrakter med selskapene er det alltid med utgangspunkt i en dyp forakt. De er vant med å få band som gjør hva som helst for å få kontrakt, men vi har vært nummer en på danselistene i England, så da kan vi være så arrogante som vi vil. Dessuten hjelper det godt å komme fra Nord-Norge. Og den fremgangsmåten har vi for alle, enten det er hippe Londonfolk eller små selskaper i Norge.

Rune begynner å fortelle om alle prosjektene de holder på med for tiden, og man kan jo lure på hvor mye denne mannen jobber med musikk hver dag?
- Ofte 15-16 timer. Jeg har kjøpt plater hele mitt liv, og blir aldri lei av musikk. Vi begynte jo med nærradioen Brygga Radio i Tromsø for 12-13 år siden, i gjengen var blant annet Per Martinsen/Mental Overdrive, Geir Jenssen/Biosphere, Bjørn Torske og oss selv. Vi drev med noen rare greier og hadde det veldig gøy i en fem-seks år. Men så ble alt strømlinjeformet og Radio 1 overtok. Og nå er Brygga Radio redusert til en data/avviklingsmaskin inne i hjørnet på et regnskapskontor. Jeg hører aldri på nærradio i Tromsø.

- Hører du noe særlig på radio i det hele tatt?
- Det er vel egentlig ikke noe særlig å høre på. Jeg var i Stockholm nettopp og "oppdaget" R&B gjennom en ny stasjon, Power FM. Jeg er jo gammel funkmann, men synes det har vært jævlig mye kjipt i de siste to-tre årene. Så det jeg hører mest på akkurat nå for tiden er Adina Howard, og på Power FM spiller de råmye bra R&B og sånt, perfekt radiomusikk. Jeg vet at han musikksjefen i (NRK) Petre, Nils Heldal, hater R&B. Jeg mener, hadde vi hatt en stasjon som spilte sånn urban musikk hele tiden, hadde jeg hatt radioen på hele tiden. Tenk om det fantes noe tilsvarende KISS FM i London, 24 timers radio med alt i fra soul, R&B, hip-hop, jungle, ambient, techno, house, triphop, garage...alt jeg liker, på en kanal.

- Synes du det er noen bra radiostasjoner i Norge?
- Nei. F.eks burde Petre få minst 10 timer mer med danserelatert musikk i uka. Roxrevyen hver dag i masse helvetes timer - rock og fjortispop, hip-hop og dyster hemmelig techno får masse eksponering, men det finnes jo en enorm verden med dansemusikk i mellom der. Petre ringte faktisk meg og Ole i vår for et prosjekt, men det ble en masse budsjettkluss, så det ble dessverre aldri noe av.

- Hvem synes du burde ta seg av disse ekstra 10 timene?
- Jeg synes det å ha sånn hipp personlighetsradio og entertainere innenfor dansemusikk er "bollocks" og fullstendig 80-talls. Musikken får gjøre jobben, og må man prate skal det være om musikken eller intervjuer. Svensk Petre har et jævlig bra program som heter "Musikjournalen" som tar for seg hele spekteret av dansemusikk. Det burde norsk Petre ha også.

- Hva driver dere til å jobbe i et mørkt og lite studio dag inn og dag ut?
- Vi lager musikken for oss selv. Hvis andre også kan høre på det er det jo fint, men det er ikke derfor vi lager den. Jeg er en egoist, noe av det mest egoistiske som er er jo å være kunstner.

- Men er DJ Malins "La serenissima" kunst?
- Om vi lager en popting er det fordi vi liker pop, lager vi dype ting er det fordi vi også har dypere sider. Vi markedstilpasser ikke noe, vi lager ikke noe for å tjene penger. Faktisk sa vi nei til en gigantkontrakt med plateselskapet Deconstruction (med Volcano etter "More to love", journ.anm.) med masse penger og masse skiver, fordi vi ikke ville binde oss opp. Økonomisk sett gjør jo det meg og Ole til noen idioter, men vi er mest interessert i å signe til de som er mest interessert i musikken vår, ikke de som betaler best.

Når det gjelder Malin, som også har flyttet til byen for å gå på skole, var det aldri meningen at hun skulle bli noen artist. Så nå skal hun kun jobbe med skolen igjen, og i mellomtiden overvintrer utvilsomt Rune, Ole og Torbjørn inne i musikkstudioet sitt og kommer ut igjen til våren med en 10-15 nye prosjekter i lomma.