Ralph Myerz solo
= ikke helt solo

Intervju av Per Christian Frankplads for Desibel Musikkmagasin, 2013:

Folk kjenner til Ralph Myerz & The Jack Herren Band, men hvem er egentlig Ralph Myerz? Jo, det er bergenseren Erlend Sellevold. Vi snakket med ham om det nye soloalbumet "Super Sonic Pulse", hvor han ikke er helt solo allikevel, og har med gjester som bl.a. George Clinton, Snoop Dogg, Roxanne Shante og Annie.

Det (foreløpig) siste albumet til Ralph Myerz & The Jack Herren Band kom i 2006, og siden det har Ralph Myerz AKA Erlend Sellevold jobbet sakte men sikkert med egen musikk, DJ'et verden rundt, bodd i USA, kjøpt uhorvelig mye vinyl, "produsert" en liten baby - og lansert sitt eget rødvinsmerke.

Nå er Ralph Myerz-albumet "Super Sonic Pulse" ute, og vi tok en godprat med den avsindig hyggelige 36-åringen om hans karriere så langt, og hvordan han har jobbet i ganske forskjellige sjangere over årene, alt fra lounge til house til rock - og hip hop?
- Ja, jeg laget mine første hip hop-ting for 18 år siden, det var sånn jeg begynte med musikk. Og så begynte jeg å lage andre sjangere etter hvert. Jeg har også produsert masse hip hop for litt mindre kjente artister.

- Du har aldri vært fremmed for å ha med masse gjesteartister på musikken din, men hvordan kom du på tanken om å samle gjester som George Clinton, Snoop Dogg, Noelle, Da YoungFellaz, Roxanne Shante, Kurupt og Slimm Kalhoun?
- Vel, hele ideen var at jeg og han som har laget hele designet og tatt alle bildene, vi hadde en ide om å lage en slags rar audiovisuell minnebok som vi kan se på når vi er 75 år og på gamlehjem. Så da ville vi ha med mange av de artistene som vi har likt de siste årene. Så det har vært en lang innspillingsprosess over tre år, mye fordi det har tatt tid å få tak i alle artistene jeg ville skulle være med. Jeg har også bodd mye i USA og jobbet der, pluss at jeg også har laget musikk til andre ting også, ikke bare denne platen.

- For du har gitt et helt annet album også i mellomtiden?
- Ja, en konseptplate om å kjøre bil om natten, "Outrun", som i tittelen fra det gamle bilspillet. Det er alltid gøy å høre på musikk i bilen, så jeg ville lage den ultimate bilplaten for en times kjøring. Den kom ut på et lite undergrunnsselskap fra Hellas som gir ut mye rare og dype houseting, Klik Records.

ET SKUMMELT MØTE
Som hvit nordmann, hvordan kommer man i kontakt med folkene rundt Snoop Dogg? Antageligvis via tilfeldigheter, i hvert fall er det slik med Erlend.
- Vi spilte med hele bandet på en utendørsfestival i Vancouver, og det kom en gjeng med noen skumle folk mot scenen. De så faktisk så skumle ut av jeg ble nervøs, og Tarjei og jeg hoppet ned fra scenen på den andre siden i stedet for å bruke den vanlige trappen, fordi vi ikke orket noe bråk eller noe sånt. Så gikk vi backstage, og der kom samme gjengen ramlende inn... og da så vi at det var bl.a. DJ'en til Tha Dogg Pound og mange folk fra den gjengen. De hadde gått forbi og kjent igjen en av låtene våre, og ville fortelle oss at de syntes vi var kule og at vi burde jobbe sammen! Men på det tidspunktet var jeg så grådig trøtt at jeg ikke skjønte at det faktisk var dem. De inviterte oss med på fest og jeg sa bare nei takk, men sa de kunne komme på en konsert vi skulle ha dagen etter på et lite sted utenfor Vancouver. Og da jeg kom tilbake på hotellet skjønte jeg hvor hjernedød jeg hadde vært - si nei til festing og samarbeid med Dogg Pound, liksom?! Men faktisk kom to svære jeeps med hele gjengen kjørende til konserten dagen etterpå, så det var på en måte selve starten.

Masse planer med samarbeid ble lagt, men det skulle gå ytterligere ett år før Erlend fikk telefon midt på natten om at gjengen var klare for jobbing.
- Og etter det var flere av dem i Bergen flere ganger, og jeg flyttet etter hvert til USA, og har spilt inn mye med bl.a. en fetter av Snoop, Daz Dillinger. Han er produsent og gjorde veldig mye av 2Pacs plater. En super fyr, veldig god rapper og produsent som også gjorde mye på "Doggystyle" til Snoop. Så jeg ble introdusert for Snoop og en rekke av de andre artistene som er med på platen, og fikk faktisk spilt inn og mikset gratis i studio til Snoop og George Clinton og den gjengen der.

- Hva er egentlig lenken mellom Snoop og Clinton?
- RBX som er med i Tha Dogg Pound er sønnen til Bernie Worrell, som spilte i Parliament og Funkadelic. Så alle de er litt sånn tighte. Jeg spurte om ikke Clinton kunne lage introen og være med på en låt sammen med Snoop - og det gikk umiddelbart i boks. Haha! Det var en utrolig rar gryte å befinne seg i helt plutselig, 80% arbeid og 20% kjempeflaks.

IKKE AKKURAT SOUTH CENTRAL
- Har du noen drøye historier å fortelle fra den studiojobbingen? Kanskje noen drive-bys eller noe sånt?
- Haha! Nei, stort sett har det vært en utrolig seriøs gjeng å jobbe med, de er veldig fokusert på å lage kul musikk. Det er faktisk et snev av idealisme oppe i alt rotet, det er kult å se at de fremdeles har litt krutt og musikkinteresse igjen, selv om det ikke alltid virker sånn på tingene de gir ut... Så vi var ofte tidlig på'n om morgenen og jobbet til sent på kvelden, og så tidlig opp igjen. Jeg bodde nærmest i studioet ganske lang tid i månedsvis. Av og til var det litt vel mange homies som hang i studio, men stort sett var det overraskende proft.

- Kanskje det er den sorte versjonen av "Entourage".
- Hehe. Det kan man kanskje si, men der er det fire karer, her var det kanskje 120 stykker... absurd mange folk som kommer i studio, vi hadde bl.a. R. Kelly, The Game, masse sånne folk dukket opp. Men gjerne på tampen av dagen, da kunne det skje litt rare ting.

- Synes du at det er problematisk at en del av de folka har vært assosiert med gjengkriminalitet og mord? Så eller følte du at det er "real shit" de holder på med?
- Tja... det eneste jeg har sett er litt våpen innimellom, hehe. Og det er jo uvant for meg som har vokst opp på en bitteliten gård langt utenfor Bergen. Alt i alt har det dreid seg om musikk, men jeg har sett glimt av at folk i den ytre omgangskretsen kanskje lefler litt med sånne ting.

TILBAKE TIL RØTTENE
Morsomt nok har Erlend nå gått i "Massive Attack-fellen" - altså at man har med seg så mange gjestevokalister at det er umulig å få med seg alle sammen når man skal på turne.
- Ah, men det gjør ingenting. Jeg kommer til å gå tilbake til det jeg begynte med, rett og slett å gjøre DJ-sett. Jeg har gjort veldig mye konserter med bandkonstellasjoner, men har mye mer lyst til å gå tilbake og forske på DJ-biten, som jeg liker enormt godt og har gjort mer og mer av det de siste årene. Evnt. kan jeg ta med noen utvalgte gjester på noen store jobber, og jeg har faktisk en plan om å samle alle sammen en gang og fremføre hele platen, det har vært diskutert en stund.

- Da du "slo opp" med Thomas og Tarjei AKA The Jack Herren Band, var det dramatisk på noen måte?
- Neida, det var helt naturlig. Sånn bandet utviklet seg gikk det mer i retning av Kiss, AC/DC og rockeshow, og det var veldig gøy - men jeg holder egentlig på med litt mer spacet musikk og andre sjangere enn man fikk inntrykk av gjennom bandet. Så jeg hadde lyst til å ha mer tid til å forske på f.eks. hip hop og disco-ting. Og Tarjei skulle uansett gjøre mye med Datarock og jobbe i P3, så det var helt ok. Men vi spiller konserter sammen fortsatt av og til, vi er på ingen måte uvenner eller oppløst. En annen ting er at veldig mange forbinder Ralph Myerz med hele bandet, så det er litt kjekt å poengtere at Ralph er meg og at jeg driver med mye annen musikk enn med bandet.

I 2002 signerte Ralph Myerz & The Jack Herren Band med det amerikanske selskapet Emperor Norton, og Erlend forteller at det var svært verdifullt for dem i forhold til å knytte nye kontakter.
- De holdt til i Los Angeles, Sofia Coppola satt i styret der, de ga ut soundtrackene til "Lost In Translation" og "Virgin Suicides", Ladytron, Felix Da Housecat, Money Mark som spilte med Beastie Boys... jeg traff mange sånne folk ganske tidlig på 2000-tallet. Jeg var liksom den kjempehvite nordmannen, litt tjukk, eksotisk norsk dude. Jeg tror de synes det var gøy, hehe.

HEAD PONCHO
- Og nå driver du eget plateselskap sammen med Steve Pross som drev Emperor Norton.
- Ja, vi har Disco Pinata hvor vi gir ut en god del ting, mest amerikanske. Men også Kahuun og en del andre bergensere skal bli gitt ut der. Vi kommer ordentlig gang i høsten med å gi ut vinyl og digitalt i både USA og Europa.

- Vil dere ha hits eller være undergrunn? Ikke at dere sier nei til hits, men...
- Hehe! Tja... min nye plate er jo gitt ut på Disco Pinata og lisensiert til Sony. Hovedideen er å bare gi ut musikk vi liker, og ikke tenke på sjangere. Vi tenker veldig lite kynisk og vil få det til å gå rundt utelukkende ved å gi ut musikk vi liker, og tror det kommer til å fungere i det lange løp. F.eks. Kahuun var ganske merkelig, nesten techno, men vi har også gitt ut New York-hip hop, akustiske ting... bredt spekter. hovedregelen er vel at de vi jobber med er snille og greie.

- Du kom inn i musikkbransjen omtrent rundt årtusenskiftet, samtidig som piratkopieringen av musikk tiltok. Hvordan er det å leve av musikk nå i 2013?
- Det var nok litt mer lukrativt før da man solgte mer plater, men samtidig er mye inntakt - man får fortsatt plassert musikk i film, TV, spill, reklame og sånt, og det blir det bare mer og mer av og genererer en del inntekter. Og selvfølgelig gode gamle ha konserter og være DJ, det forsvinner aldri. Det fungerer helt OK, til å tross alt være så heldig at man kan lage musikk hver dag og bare drive med det. Noe som kanskje var litt mer crazy før var ting som mye større forskudd, alt var mye lettere å få til. Nå må man legge inn mye større egeninnsats enn før.

BRA OG DÅRLIG UTVIKLING
- Synes du den kommerse delen av musikk er mer lik nå enn før?
- Tja... både ja og nei. Jeg føler det skjer enda mer gøyere og rarere blandinger nå... før var sjangergrensene mye større, hvis du hørte på hip hop kunne du liksom ikke høre på house. Men nå føler jeg at alt på en måte er lov. Men det andre som er kjedelig er at siden alle med en datamaskin kan lage musikk nå er det utrolig mye vanskeligere å navigere mellom det som er bra og dårlig. Jeg tror utrolig mye musikk blir laget bare fordi noen har fått muligheten til det, mens før måtte man jo i studio og virkelig brenne litt ekstra for det.

- De som ofte hjelper å navigere er vel musikkbloggerne? Det blir nesten de som er idealistene og hører gjennom all bæsjen for å plukke ut det som er bra.
- Det er sant. Det blir egentlig ganske random for meg hva jeg sjekker ut av andre kilder, jeg har noen enkeltartister jeg har fulgt gjennom alle år. Men jeg kjøper fortsatt utrolig mye brukt vinyl, det er der jeg skaffer meg mest musikk. Jeg oppsøker minimum en gang i uken alle mulige loppemarkeder og bruktmarkeder, alle steder som muligens kan ha vinyl.

Det siste året eller så har Erlend vært basert i Larvik med kjæresten sin og deres barn, og synes det er en velkommen forandring etter mange år i Bergen, en liten periode i LA og mange år med reising og spilling.
- Det er stille og rolig her, veldig fint å jobbe. Jeg har jo oppholdt meg mye i byer de siste årene, så det er veldig kjekt å bare være litt på landet og slappe av litt med en kombo av familie og musikk. Og jeg har kuttet en god del ned på reisingen. Det fungerer veldig fint når man bare reiser litt, men jeg gjør ikke kjempelange turneer lengre. Da foretrekker jeg å lage musikk.

TILBAKE TIL RØTTENE II
På singelen "Take A Look At The World" med Annie på gjestevokal har Röyksopp mikset og gjort litt ekstra programmering. Folk vet det kanskje ikke, men i årene Erlend bodde og jobbet i Bergen hang han ofte sammen med de andre som hadde studioer og kontorer i det samme store industribygget eller bare var der mye - Mikal Tellé, Bjørn Torske, Annie, Magnet, Datarock - og Röyksopp.
- Men vi jobbet aldri sammen selv om vi har holdt til i samme bygning i mange år, merkelig nok. Så det var veldig hyggelig å endelig få samlet Anne, Svein og Torbjørn og gjøre noe sammen på den låta. Og for så vidt veldig i tråd med ideen om platen som en slags minnebok, for de var jo en veldig stor del av miljøet jeg tilhørte.

- Og kjenner jeg deg rett kommer det vel et lite skred med remikser av singlene fra platen?
- Å ja, en hel haug. Bl.a. har Doc L Junior laget en helt utrolig tøff klubbremiks, den er perfekt for Ibiza i sommer og den slags. Og den legendariske produsenten Flash Atkins som driver Paper Recordings har også gjort en veldig kul miks, og et par nye unge flinke folk fra Bergen som gjør sine versjoner. Så det er en blanding av nye og gamle, og det er en del av tematikken som går igjen på platen også, å teame opp nye med folk som har holdt på en stund.

- Du fikk ikke Röyksopp til å gjøre en remiks, siden de allerede var involvert på låta?
- Nei, de hadde jo allerede gjort en veldig bra innsats der... Hm! det tenkte jeg aldri på, haha!

VINKJENNER OGSÅ, FAKTISK
- Før vi avslutter må du si litt om rødvinsmerket ditt og interessen din for vin.
- Der er det litt som med vinylhandlingen... hver fredag gikk kjæresten min og jeg og kjøpte masse vinyl på en bruktsjappe, så plukket vi opp gjerne to flasker med litt ekstra god rødvin før vi gikk hjem og hørte på platene mens vi drakk vinen. Vi kalte det for "vin og vinyl" og tenkte at dette må flere drive på med, da hadde verden blitt et mye mer rolig og avslappet sted. Så jeg har reist mye rundt og brukt mye tid før spillejobber på å besøke vingårder og sånt, og på en av disse reisene traff jeg en utrolig flink vinprodusent fra Piedmont i Italia. Så for å gjøre lang historie har vi nå produsert en vin som er perfekt å drikke mens man hører på gode vinylplater, og vi skal ha noen sånne vin og vinyl-kvelder utover høsten, rundt omkring i Norge. Vi fikk faktisk bronsemedalje for 2012 i vinmagasinet Decanter, så vinen vår er godkjent av både eksperter og musikere. Haha!