MGMT:
ufokuserte eller brilliante?

Intervju av Per Christian Frankplads for Desibel Musikkmagasin, 2013:

Psykedelisk rock har sjeldent vært så interessant som i form av den amerikanske duoen MGMT, alias Benjamin Goldwasser og Andrew VanWyngarden. 2007-debuten "Oracular Spectacular" ble hyllet av omtrent en samlet musikkpresse og har vært med på å skaffe dem over 3.8 millioner fans på Facebook. Deres tredje langspiller er nå ute, og Desibel fikk en kort telefonprat med Andrew.

På deres tredje plate ble kanskje MGMT lei av å finne på albumnavn, for den nye plata heter rett og slett bare "MGMT". Eller kanskje det er en kreativ erklæring à la det "The Beatles" var i 1968?

I 2013 er det ikke lenger en helt samlet musikkpresse som hyller duoen - anmeldelsene for "MGMT" har nemlig vært ganske sprikende hittil. Spin ga dem 4/10 og skrev "A confused, confusing album, 'MGMT' treats contemporaneity as if it were an insulin shot." Mens NME ga dem 8/10 og at "'MGMT' might be an uncomfortable journey at times, but it’s also a transcendental one you’ve never been on before."

Men bandet legger uansett ut på en lang amerikanske og europeisk lanseringsturné, og har som sagt nok fans verden over til å ikke mangle til salt til maten på en liten stund.

TILBAKE TIL UTGANGSPUNKTET
Vi får tak i Andrew på telefon midt i turnéen, og får streng beskjed av plateselskapsrepresentanten at vi bare har 10 minutter på oss, fordi bandet er sterkt forsinket og skal snart til lydsjekk. Det betyr at vi dessverre må kaste 2/3 av de forberedte spørsmålene i papirbøtta og bare begynne med det viktigste - kan Andrew si litt om utviklingen fra den første til den tredje plata?
- For syv år siden gjorde Ben og jeg mesteparten av låtskrivingen, demoene og arrangementene på egen hånd. Så på den første plata gikk vi i studio med låtene stort sett ferdige og med en klar idé om hvordan de skulle låte, og så hjalp produsenten vår Dave Fridmann oss med å få dem til å høres bedre ut eller ta opp nye ting for å gjøre dem ferdig. Men på den nye plata prøvde vi å være helt uavhengige og ta opp alt selv, og skrive låtene i studio. Vi leide et hus og prøvde å få en sterkere bandfølelse hvor vi samtidig med låtskrivingen prøvde å planlegge hvordan vi kunne spille låtene live. Så når vi jobbet med Dave denne gangen prøvde vi å lage låter på den samme måten som da Ben og jeg først møtte hverandre i college - improvisere mye og lage kule lyder bare for å prøve ut kule lyder, i stedet for å sikte mot noen spesiell sjanger eller noe mål. Vi ville at denne plata skulle ha et veldig fritt lydbilde, med låter utviklet i inspirerte øyeblikk.

- Dere har allerede turnert en del i år, hvordan har de nye låtene fungert så langt?
- Vel, de nye låtene vi har spilt er faktisk kun fra den første halvdelen av plata, fordi de låtene er mye lettere å arrangere for et liveband. På scenen er vi fortsatt et slags rockeband, med gitarer, trommer og tangenter. Så vi tar de litt mer streite låtene fra den nye plata og kombinerer dem med låter fra de første to albumene, og det virker som det fungerer veldig bra. Vi har et mål om å ta med låter fra den andre halvdelen av plata også, som betyr at vi må finne måter å spille dem live på. Og jeg tror at vi i den prosessen ikke trenger å gjenskape hver eneste lyd fra innspillingen, men heller bruke noe av den improvisasjonsholdningen vi hadde mens vi lagde låtene, sånn at låtene kan forandre seg fra kveld til kveld, men fortsatt beholde kjernemelodiene og essensen.

GI NOE EN SJANSE
Som tidligere nevnt var mange anmeldere ikke så veldig snille med "MGMT" - tror Andrew at de kanskje misforsto hva bandet prøvde på?
- Selvsagt har folk rett til sin egen musikksmak, og jeg forventer absolutt ikke at alle som hører musikken vår vil like den, men jeg synes at musikkanmeldere og journalister som former lesernes meninger burde lytte ordentlig til noe, og i det minste prøve og forstå hva artisten har ment i stedet. Og jeg tror mange av kommentarene på nettet har en giftig holdning over seg, det har blitt "kult" å finne en spydig og lur måte å hate noe på, i stedet for å gi det en sjanse og finne gode ting ved det. Og det er uheldig.

De som faktisk kjøper albumet og ikke bare spiller det av via strømmetjenester får med seg en visuell bonusopplevelse kalt "The Optimizer" som er ment å ledsage alle de 10 låtene.
- Ja, vi har samlet noen virkelig dyktige grafiske artister og designere. Vi ville lage noe som sammen med musikken utgjør en opplevelse som... Altså, vi lagde ikke denne plata fordi folk burde sette den på som bakgrunnsmusikk mens de surfer på nettet, blar gjennom et magasin eller noe sånt. Vi håper at folk kan gi lytteopplevelsen all sin oppmerksomhet, og jeg tror at The Optimizer kan hjelpe til med det, ved å være "den andre tingen" du gjør mens du hører på musikken. Og så langt virker det som folk liker det godt.

- Tror du at folk klarer å lytte ordentlig til både tekst og musikk nå for tiden?
- Jeg tror nok folk har mistet litt av konsentrasjonsevnene sine, og det kan se ut som om deres oppmerksomhetsspenn [altså "attention span", journ. komm.] blir kortere - men jeg mener, det gjelder for meg selv også. Men jeg setter pris på og elsker tekster og musikk så mye, så jeg håper at det er andre der ute som fokuserer på det samme også. Vi anser tekster og budskap som en kjempestor del av musikken vår, og jeg er sikker på at mange av fansen vår også setter pris på alt arbeidet vi har gjort med dette.