Lindstrøm går hvor han vil

Intervju av Per Christian Frankplads for Musikkpraksis, 2008:

Spør en utenlandsk DJ om han/hun vet om noe klubbmusikk fra Norge, og svaret vil som regel være Röyksopp – og deretter Lindstrøm. Hans nyeste album "Where You Go I Go Too" er ute nå, og er en naturlig progresjon av mange års hardt arbeid med å bygge opp en solid katalog av egne utgivelser og remikser. Kort sagt, hvis det er noen som har definert Norge på klubbmusikk-kartet de siste årene er det Hans-Peter Lindstrøm.

Enmannsbedriften Feedelity Records og artistnavnet Lindstrøm består av Hans-Peter, og sjangeren han som regel jobber i kalles ofte nu-disco eller "space disco" (på grunn av sine svevende lydlandskaper), og kan beskrives som en slags instrumental og analogt lydende retrodisco. Men det er altså langt fra Village People og annen kommersdisco fra tidligere tiår. Andre relaterte artister er f.eks. LCD Soundsystem, Justice og Simian Mobile Disco, men her i kongeriket er vår mann og hans makker Prins Thomas kongene på haugen, og Lindstrøm-spor eller -remikser kan høres hver eneste helg i klubber rundt om i Norge.

Ulikt mange andre i samme elektroniske klubbmusikk-gate er 35-åringen samboer og tobarnsfar, og lever et ganske stille, effektivt og sunt liv med familien sin. Rutiner er alfa og omega, og Hans-Peter har kommet til et punkt hvor han bruker nesten all sin arbeidstid på å lage eller fremføre sin egen musikk. Han har sluttet å DJ'e, han gjør nesten ingen remikser for andre, og han har blitt en studiorotte som bare kommer ut for å pleie familielivet eller spille en av mange livejobber rundt omkring på kloden.

Det første man ser når man kommer inn i Hans-Peters studio er en hyllevegg med masse vinyl, en haug med analoge synther og annet analogt utstyr og en diger miksepult [se utstyrsliste], alt pent og pyntelig koblet sammen gjennom en serie med patch bays. I tillegg til alt det fine analoge utstyret som blinker og lyser i mørket har han også små bordlamper, en globus og annet nips som gjør det koselig, så han kan skru av taklysene og la studioet være inspirerende visuelt sett.

FRA SOFTWARE TIL HARDWARE
Tidligere brukte han mye virtuelle instrumenter og gjorde det meste i datamaskinen, men i løpet av de siste årene har han konvertert, og nå er det (nesten) bare analog hardware som gjelder. Synthene blir spilt inn gjennom diverse effekter inn i Cubase som audio, akkurat som han gjør når han tar opp trommer, bass og gitar.

Hans-Peter er entusiastisk om overgangen fra software til hardware.
– Det er gøy å kunne ta på ting og skru på det, man blir jo inspirert bare av å se på utstyret og alle knottene og spakene. Og det er rett og slett deilig å jobbe utenfor maskinen. Jeg har sikkert kjøpt kabler for 15-20.000 kroner og det blir mye innmari mye ledninger og patching, men jeg kjente at jeg bare måtte gjøre det. Det miksebordet her kjøpte jeg for et halvt år siden, og det er ikke spesielt god kvalitet, men det driter jeg litt i, for nå jobber jeg på gamlemåten.

– Tar du opp alt til audio, eller bruker du fortsatt MIDI fra Cubase?
– Alt blir til audio til slutt. Jeg spiller det meste live, men siden det hender at jeg ikke spiller så tight er det greit å kunne bruke Cubase til å kvantisere arpeggioer og sånt, det er jo mange muligheter i programmet. Men så tar jeg opp lyden som audio, akkurat som de andre elementene. Så det er aldri snakk om å gjøre en recall og finne tilbake til lydene jeg brukte på de forskjellige synthene, de er spilt inn og det er det.

– Og da kan du bruke synthen til noe annet etterpå.
– Ja, nettopp. Før kunne jeg ikke fordra folk som snakket om at "hardware er best", men nå har jeg innsett det samme selv... Sånn som den WaveStation SR-modulen, den kjøpte jeg for 2000 spenn for noen uker siden. Og du kan jo få et VST-instrument for samme pris, eller sikkert gratis hvis du finner en cracket versjon, men jeg...

Dette er kun et lite utdrag - klikk her for å lese resten av intervjuet på websidene til Musikkpraksis.