ERLEND ØYE:
Erlends elektroniske øye

Intervju av Per Christian Frankplads for Mute, 2004:

For litt over et år siden intervjuet jeg han høye fra Kings of Convenience, du vet han med det bustete håret og de rare brillene. Nå er Erlend Øye aktuell med to nye plater, og i løpet av et kort og hektisk Norgesbesøk møttes vi igjen for å se hva som hadde skjedd siden sist.

Forsåvidt er det mye som ikke har forandret seg noe særlig siden da. Fortsatt kunne Erlend pusset brillene sine litt oftere. Fortsatt snakker han fort og utydelig og kunne sikkert trengt bittelitt logoped-hjelp. Fortsatt bor han i en tyrkergetto i Tyskland og har ikke engang fasttelefon eller Internett hjemme. Fortsatt er han litt smårotete, og enda han glemte passet sitt i bilen til en tvilsom taxisjåfør i Berlin har han på mirakuløst vis kommet seg fra Tyskland til Oslo gjennom tre passkontroller - uten pass.

Men i løpet av året som har gått har 28-åringen sammen med makker Eirik endelig fått ferdig den etterlengtede andreplata til duoen Kings of Convenience, som kommer ut i midten av juni. Dessuten har Erlend startet nytt lokalband, og utvidet Berlin-kontaktnettverket sitt og fått seg samme DJ-agent som også booker Miss Kittin.

Og med et fullstendig gjennomslag for sitt DJ-konsept hvor han spiller fin elektronisk musikk og synger kjente sanger over instrumentale technospor, har han altså satt sammen en miks-CD i serien "DJ-Kicks", tidligere gjestet av storheter som Trüby Trio, Nightmares on Wax, Stereo MCs, Krüder & Dorfmeister og Carl Craig. Ikke så verst prestert av en innvandrer fra Berlin-gettoen som ikke en gang snakker språket!

BARE IKKE SPØR OM...
I løpet av vår korte tilmålte tid møtes vi først på et hotell midt i horestrøket i Tollbugata ("mye grimmere enn i Berlin") og på en rar og fullstendig tom tyrkisk restaurant rundt hjørnet får vi fred til å prate.
- Det er mange som er nysgjerrig på den neste Kings of Convenience-plata, kan du si noe om den?
- Egentlig....er jeg ikke så interessert i å snakke om denne plata, det blir på en måte feil, så engelsk liksom, å skulle hype den opp før den er ute. Da ser folk at den snart kommer og bare laster den ned fra nettet, siden de ikke kan få kjøpt den ennå. Og så kjøper de den kanskje ikke når den kommer ut.

- Kan du si noe om hvordan låtskriverprosessen var denne gangen?
- Halvparten av låtene hadde vi fra før av. Og når vi er i studio, så tenker vi liksom at "nå må vi bare gjøre dette". Det er ganske likt den forrige platen, men noen av låtene går litt fortere. Hehe. Og så har vi med på to låter en singer/songwriter som heter Leslie Feist, som også kommer med plate selv snart. Hun er en del av den samme Canada-gjengen som Gonzales og Peaches. Den siste låta på platen heter "Build up", og den er jeg veldig stolt av. Vi hadde bare en halvferdig låt, Leslie kom til Bergen, laget sin del og vi spilte det inn og brukte det første opptaket på plata. Det ble en slags "dogme"-innspilling eller hva man skal kalle det - sånn som jeg har lyst til at det skal være mere av.

ALT ER MIDLERTIDIG
Andreplata er forøvrig spilt inn i Grieghallen Studio i Bergen, kjent fra mang en blackmetal-innspilling. Duoen kunne sikkert spilt inn i London, New York eller hvor som helst, men Eirik Glambek Bøe er adskillig mer hjemmekjær enn Erlend - nydelig illustrert i musikkvideoen til "Failure" - og det hadde sikkert litt å si da man skulle velge innspillingsstudio.
- Altså, det er ikke sånn at Eirik ikke har noe i mot å reise, men det er jo forskjell på det å reise og det å være på....promotionturné.

Det siste ordet uttaler Erlend på en oppgitt og nesten litt livstrett måte.
- Du vil være ute og klubbe til tidlig morgen og reise rundt som DJ, mens Eirik vil heller være hjemme og kose seg med kjæresten sin?
- Det må du nesten spørre ham om....men så klart, vi er jo ganske forskjellige på valg av livsførsel.

Erlends livsførsel har så langt ført til en konstant følelse av å halvveis befinne seg i limbo, med lange utenlandsopphold, senest nå i Berlin. Tidligere på kvelden har Erlend nevnt hvordan det er vanskelig å se for seg tid til en kjæreste i livet hans, med hans jobbing, reising og usikre planer. Så mange folk kommer inn og ut av tilværelsen hans hele tiden. Alt han vil ha nå er å gjøre ferdig promoturnéer og innspilling av plate med sitt nye band The Whitest Boy Alive, så han endelig kan få følelsen av blanke ark. Men DJ'ingen liker han virkelig godt, og vil gjerne holde på med det.
- Og ditt DJ-konsept er ikke å spille den aller nyeste technovinylen?
- Det er kanskje gøy for trainspottere som deg og meg, men jeg synes at ingenting er morsommere enn å danse når du virkelig vet hvordan låta går, så du kan ta noen dansemoves. Jeg elsker å se folk danse, at jeg er den som kan realisere potensialet i en folkemengde.

- Så da synger du kjente popsanger over technoinstrumentaler?
- Ja, for DJ-miksere har jo alltid en mikrofoninngang. Og da tenkte jeg at "å ja, det er vanlig at folk bruker den".

HVIS IKKE MUHAMMED KOMMER TIL BERGET...
Vel, det var kanskje vanlig på 70- og 80-tallet - før nærradioene - da klubb-DJ'ene faktisk brukte mikken og lekte tøffe for å dra damer. (Omtrent som radio-DJ'er gjør nå, for den saks skyld.) Men Erlend skal ha til sitt forsvar at det funker over all forventning. Senere på kvelden DJ'er han på Skansen, og et entusiastisk publikum smelter når Erlend går på med sine CD'er, sin synging og sjarmerende småpludring. Det er rett og slett knallstemning.

Blant publikummet er også Øye-familie fra Oslo, som danser like mye som de andre. Den lett gråhårede faren (bl.a. TV-regissør og musikant) får knapt sett sin travle sønn med mindre han møter opp der hvor Erlend spiller, og kusinen (snart utdannet sykepleier) har tatt med seg en singel venninne som synes Erlend er sååå søt. Det samme synes antageligvis jentene som danser rett foran DJ-boksen også. Og et par uker etter denne kvelden skal Erlend gjøre noe av det samme i Kiev i Ukraina. Og senere sikkert andre steder i verden, mye takket være sin DJ-agent i Berlin og elektrobølgen som skyller derfra og utover.

Men det spørs om han får spilt deLillos' "Nei ikke gjør det" andre steder i verden enn på Skansen?